Paul Volcker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Paul Volcker
Paulvolcker.jpg
FødtPaul Adolph Volcker Jr.
5. sep. 1927[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Cape May[5]Rediger på Wikidata
Død8. des. 2019[5]Rediger på Wikidata (92 år)
New York[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Samfunnsøkonom, bankier, politikerRediger på Wikidata
Embete USAs sentralbanksjef (19791987), president of the Federal Reserve Bank of New York (19751979), Under Secretary of the Treasury for International Affairs (19691974)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Princeton University, London School of Economics, Harvard Kennedy School, Teaneck High SchoolRediger på Wikidata
Parti Det demokratiske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av American Academy of Arts and Sciences, American Philosophical Society, Group of ThirtyRediger på Wikidata
Utmerkelser
7 oppføringer
Arthur S. Flemming Award, Daniel Patrick Moynihan Prize (2012), Francis Boyer-prisen (1987), æresdoktor ved Keio-universitetet, Paul A. Volcker Lifetime Achievement Award for Economic Policy (2013), æresdoktor ved Hofstra Universitet, honorary doctor of the Syracuse University (2008)[6]Rediger på Wikidata

Paul Adolph Volcker (født 5. september 1927 i Cape May i New Jersey i USA, død 8. desember 2019[7]) var formann for den amerikanske sentralbanken Federal Reserve fra august 1979 til august 1987.

Volcker har fått æren for å ta knekken på inflasjonen som plaget amerikansk økonomi på 1970-tallet, gjennom å holde igjen på pengemengden. Det teoretiske grunnlaget for denne ideen kom fra Milton Friedman og hans Monetarisme-teori om at inflasjon/deflasjon skyldes endring i pengemengden. Friedman m.fl argumenterte for at det på lengre sikt var bedre for økonomien med en stabil lav inflasjon, selv om sentralbanken da i perioder må sette opp rentenivået for å holde inflasjonen i sjakk, og dermed gjøre den økonomiske utviklingen dårligere på kort sikt. Pengepolitikken skulle derfor baseres på et inflasjonsmål og rentene styres deretter. Denne politikken førte til en resesjon på kort sikt med tilhørende arbeidsledighet, men fikk også ned inflasjonen fra 13,5% i 1981 til 3,1% i 1983.

Volcker begynte utdannelsen på Princeton University, før han tok mastergrad i politisk økonomi ved Harvard University i 1951. Fra 1951 til 1952 gikk han på London School of Economics.

Etter endt utdannelse begynte Volcker å jobbe ved Federal Reserve Bank of New York. Fra 1957 var han i Chase Manhattan Bank. I 1962 gikk han over i finansdepartementet, før han i 1965 dro tilbake til Chase, nå som visepresident.

Fra 1969 til 1974 var Volcker igjen ansatt i finansdepartementet, der han spilte en viktig rolle i beslutningen om at dollaren ikke lenger skulle backes av gull. Dette ble slutten på Bretton Woods-systemet.

I 1975 ble Volcker leder for Federal Reserve Bank of New York, noe han var frem til han gikk over i Board of Governors som sentralbanksjef.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Paul-Adolph-Volcker, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Paul A. Volcker, Munzinger IBA 00000013679, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6c82t88, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Movie Database, IMDb-nummer nm1352862, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ news.syr.edu[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Appelbaum, Binyamin; Jr, Robert D. Hershey (9. desember 2019). «Paul A. Volcker, Fed Chairman Who Waged War on Inflation, Is Dead at 92». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 9. desember 2019. 


Forgjenger:
 G. William Miller 
USAs sentralbanksjef
Etterfølger:
 Alan Greenspan