Paul Volcker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Paul Volcker
Paulvolcker.jpg
Født 5. september 1927
Cape May
Alma mater
Parti Det demokratiske parti
Nasjonalitet USA
Medlem av American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser Arthur S. Flemming Award

Paul Adolph Volcker (født 5. september 1927 i Cape May i New Jersey i USA) var formann for den amerikanske sentralbanken Federal Reserve fra august 1979 til august 1987.

Volcker har fått æren for å ta knekken på inflasjonen som plaget amerikansk økonomi på 1970-tallet, gjennom å holde igjen på pengemengden. Denne politikken førte til en resesjon på kort sikt med tilhørende arbeidsledighet, men fikk også ned inflasjonen fra 13,5% i 1981 til 3,1% i 1983.

Volcker begynte utdannelsen på Princeton University, før han tok mastergrad i politisk økonomi ved Harvard University i 1951. Fra 1951 til 1952 gikk han på London School of Economics.

Etter endt utdannelse begynte Volcker å jobbe ved Federal Reserve Bank of New York. Fra 1957 var han i Chase Manhattan Bank. I 1962 gikk han over i finansdepartementet, før han i 1965 dro tilbake til Chase, nå som visepresident.

Fra 1969 til 1974 var Volcker igjen ansatt i finansdepartementet, der han spilte en viktig rolle i beslutningen om at dollaren ikke lenger skulle backes av gull. Dette ble slutten på Bretton Woods-systemet.

I 1975 ble Volcker leder for Federal Reserve Bank of New York, noe han var frem til han gikk over i Board of Governors som sentralbanksjef.


Forgjenger:
 G. William Miller 
USAs sentralbanksjef
Etterfølger:
 Alan Greenspan