Circuit Paul Ricard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Paul Ricard-banen»)
Paul Ricard High Tech Test Track
Sted Le Castellet, Frankrike
Tidssone UTC+1
Hovedløp MotoGP, FIA GT
Lengde 5,809 km
Svinger 14
Banerekord 1.39,914 (Keke Rosberg, Williams Honda, 1985)

Circuit Paul Ricard er en motorsportsbane i Le Castellet ved Marseille i Frankrike. Den ble bygget i 1969 med finansiering fra den eksentriske pastis-magnaten Paul Ricard. Ricard ønsket å oppleve utfordringen ved å bygge en landevei.

Historie[rediger | rediger kilde]

Banens innovative fasiliteter gjorde at den var en av verdens tryggeste racerbaner da den ble åpnet. Den kunne kjøres med tre forskjellige banelayouter, og hadde en stor industripark og en flystripe. Kombinasjonen av moderne fasiliteter, et mildt vinterklima og en flystripe gjorde banen populær blant racingteam testing av biler om vinteren, utenfor racingsesongen.

Den opprinnelige banen var dominert av den 1,8 kilometer lange Mistral-langsiden, etterfulgt av Signes, en høyrekurve med høy hastighet. Den lange hovedlangsiden og andre raske partier gjorde at banen var svært krevende for motorene, ettersom de gikk på fullt turtall i lange perioder. Motorsvikt var vanlig, som for eksempel ved Ayrton Sennas krasj under Frankrikes Grand Prix 1985, da Renault-motoren i hans Lotus sviktet og han gikk baklengs av banen i Signes og krasjet kraftig, heldigvis med bare mindre skader for han selv. Samme løpshelg krasjet Nigel Mansell på samme sted under trening, og pådro seg en hjernerystelse som hindret han i å delta i løpet. Mansells krasj var forårsaket av en snikpunktering på venstre bakhjul, som deretter eksploderte i over 300 km/t og slo løs bakvingen på hans Williams FW10. Hans teamkompis Keke Rosberg satte i samme løp banerekord med 1.39,914, en rekord som framdeles står, med sin FW10 med Honda-motor.

Banen ble åpnet i 1970 med et 2-liters sportsvognsløp. Under 1970- og 1980-tallet bidro banen til å utvikle noen av tidenes beste franske førerne, og den var flere ganger vertskap for Formel 1-løpet Frankrikes Grand Prix, første gang i 1971. I 1986 ble Formel 1-føreren Elio de Angelis drept i en ulykke under testing i den første raske svingen, og banen ble deretter modifisert for å gjøre den tryggere. Lengden på Mistralraka ble redusert og de raske svingene hvor de Angelis krasjet ble kuttet ut. Siste gang Frankrikes Grand Prix ble holdt på banen var i 1990, og arrangementet ble deretter flyttet til Magny-Cours hvor det ble holdt fram til 2008. Siden da har det stadig vært diskusjoner om å bringe tilbake Frankrikes Grand Prix. På 1990-tallet var løp innen motorsykkelracing de eneste løpene av betydning som banen ble brukt til.

Etter Ricards død ble banen i 1999 solgt til Excelis, et selskap eid av Formel 1-promoteren Bernie Ecclestone. Banen har siden da blitt ombygget til en avansert testbane, og kalles nå Paul Ricard High Tech Test Track (Paul Ricard HTTT). En flystripe for private jetfly er blant banens fasiliteter. Det er også en gokart-bane med samme type sikkerhetssoner som bilbanen. Banen har også vært vertskap for enkelte løp, så som en runde av FIA GT Championship i 2006. Andre GT-mesterskap har også kjørt løp her, så som Ferrari Challenge og løp organisert av Porscheklubber i Frankrike og Italia. Ecclestone har uttrykt et ønske om å bringe Formel 1-racing tilbake til banen ved å holde Frankrikes Grand Prix på banen fra og med 2013, alternerende annethvert år med Belgias Grand PrixSpa-Francorchamps. Forslaget er imidlertid avhengig av offentlig støtte som ennå ikke er bekreftet.[1]

Banen[rediger | rediger kilde]

Banens hovedtrekk er den lange Mistralraka på 1,8 kilometer, og dens avlange banedesign. Banen er også uvanlig ved at den er bygget på et platå, og at den er svært flat. Den fulle banelengden er 5,8 km, men banen ble i 1986 modifisert for å muliggjøre flere kortere banekonfigurasjoner. Den mest kjente kalles Grand Prix-kortbanen og er 3,8 km lang. Banen har i alt 167 mulige konfigurasjoner, fra 826 til 5861 meters lengde.[2] Banens fleksibilitet og milde vinterklima gjør at den blir brukt til testing av mange motorsportsteam, inkludert Formel 1-team.

Banen er kjent for sine spesielle svarte og blå avkjøringssoner, kalt blåsonen. Overflaten i disse avkjøringssonene består av en blanding av asfalt og wolfram, og brukes i stedet for grusfellene som er vanlige på andre baner.[3] En andre og dypere avkjøringssone er rødsonen, med en overflate som gir maksimalt grep og minimal bremseavstand, men på bekosting av intens dekkslitasje. Den siste sikkerhetssperringen består av Tecpro-barrierer, som er en moderne forbedring av dekkbarrierer.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.bbc.co.uk/sport/0/formula1/17738493
  2. ^ Tracks and facilities Arkivert 1. mars 2012 hos Wayback Machine. - Offisielt nettsted
  3. ^ a b Paul Ricard High Tech Test Track, The Marshal: Incorporating Rescue & Resuscitation, April 2007 (Issue 21)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]