André Marie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
André Marie
FødtAndré Désiré Paul Marie
3. des. 1897[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Honfleur[2]
Død12. juni 1974[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
Rouen[2]
BeskjeftigelsePolitiker, fransk motstandskjemper Rediger på Wikidata
Embete
  • Parlamentsmedlem i Frankrike (1st legislature of the Fifth French Republic, Seine-Maritime's 4th constituency, 1958–1962)
  • Mayor of Barentin (1945–1974)
  • statsminister (1948–1948)
  • Frankrikes justisminister (1948–1949)
  • Frankrikes justisminister (1947–1948)
  • Frankrikes justisminister (1947–1947)
  • président du Conseil général de la Seine-Maritime (1973–1974)
  • conseiller municipal de Rouen (1925–)
  • arrondissement councillor Rediger på Wikidata
Utdannet vedLycée Pierre-Corneille
PartiParti radical
Parti républicain, radical et radical-socialiste
NasjonalitetFrankrike
UtmerkelserKommandør av Æreslegionen
Croix de guerre 1939–1945
Croix de guerre 1914–1918
Signatur
André Maries signatur

André Désiré Paul Marie (født 3. desember 1897 i Honfleur, Calvados, død 12. juni 1974 i Rouen) var en fransk jurist, politiker og statsminister.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

André Marie var sønn av en lærer, gikk på skole i Honfleur og på gymnasiet i Rouen. Ved utbruddet av første verdenskrig studerte han jus. Han ble dekorert for sin innsats i krigen. Etter krigens slutt gjenopptok han studiene i Caen og praktiserte som advokat ved ankedomstolen i Rouen.[5]

Marie var politisk radikal og ble i 1928 valgt for Rouen til Frankrikes nasjonalforsamling. Han var fra 1928 til 1940 generalråd for kantonen Pavilly. Marie ble i 1933 understatssekretær i Albert Sarrauts regjering, for spørsmål knyttet til Alsace-Lorraine. I 1934 ble han av regjeringen Daladier og ble fransk delegat i Folkeforbundet.[5]

Han meldte seg frivillig til tjeneste i andre verdenskrig og ble i 1940 tatt til fange av tyskerne. Dette medførte at han ikke var til stede under avstemningen i parlamentet 10. juli 1940 om oppløsningen av Den tredje franske republikk.[6] Hans status som frontkjemper i første verdenskrig gjorde at han ble sluppet fri, og han tok deretter straks kontakt med den franske motstandsbevegelse. Marie ble på nytt tatt til fange og satt i perioden 1943 til 1944 i Buchenwald konsentrasjonsleir.[5]

André Marie ble i 1945 på nytt valgt til Frankrikes parlament, der han var medlem helt til 1962.[6] Han var Frankrikes statsminister (Président du Conseil) fra juli 1948 til november samme år.[7][8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 27. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Andre Marie, Munzinger IBA 00000001945, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Sycomore, Sycomore-ID 4997, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c «André Marie - Munzinger Biographie». www.munzinger.de. Besøkt 5. april 2020. 
  6. ^ a b «André Marie - Base de données des députés français depuis 1789 - Assemblée nationale». www2.assemblee-nationale.fr. Besøkt 5. april 2020. 
  7. ^ «French ministries, political parties, etc. from 1870». rulers.org. Besøkt 5. april 2020. 
  8. ^ «PM20Jh. Mappe=P019419». webopac.hwwa.de. Besøkt 5. april 2020.