René Pleven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
René Pleven
Rene Pleven.jpg
Født15. april 1901[1][2][3][4]
Rennes[5]
Død13. januar 1993[6][2][3][4] (91 år)
Paris
Søsken Hervé Pleven
Utdannet ved University of Rennes[7], Lycée Ambroise-Paré, École Libre des Sciences Politiques[7], Universitetet i Paris, Sorbonne (–1924)[8]
Doktorgradsveileder Auguste Souchon
Beskjeftigelse Politiker, diplomat
Parti Union démocratique et socialiste de la Résistance
Nasjonalitet Frankrike
Medlem av Académie des sciences d'outre-mer
Utmerkelser
10 oppføringer
Medlem av Frigjøringsordenen, kommandør av Ordenen for sjøfartsfortjenester, storkorsridder av Oranje-Nassau-ordenen, storoffiser av Leopoldsordenen, storkors av Republikken Italias fortjenstorden, storkors av Alaouite-ordenen, storkors av Dannebrogordenen, storkorsridder av Order of the British Empire, Order of the Ermine (1972)[9], De millioner elefanters og den hvite parasolls orden

René Pleven, 1943

René Pleven (født 15. april 1901 i Rennes i Frankrike, død 13. januar 1993 i Paris) var en fransk politiker og regjeringsjef. Han representerte sentrumspartiet Union démocratique et socialiste de la Résistance (UDSR) som var forgjenger til det franske sosialistpartiet (PS).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

René Pleven var sønn av en offiser ved militærskolen Saint-Cyr. Etter sine juridiske og politiske studier ved universitetet i Paris, som førte til juridisk doktorgrad, forsøkte han forfjeves å bestå eksamen for finanskorpset i embedsverket.

Da bestemte han seg for å emigrere. Han dro til USA, Canada og Storbritannia for å artbeide der. Frem til 1939 var Pleven direktør ved et britisk telefonselskap. I 1934 giftet han seg med Anne Bompard.[10]

Politiker[rediger | rediger kilde]

I 1940 sluttet han seg til de av Charles de Gaulle grunnlagte Forces Françaises Libres, og ble i 1941, etter ett opphold i Afrika under generalmajor Jacques-Philippe Leclerc de Hauteclocque, kalt av de Gaulle til London. Pleven ble så for resten av andre verdenskrig en av Charles de Gaulles ministre i London respektive Alger.

Han var en av landets mest fremtredende politikere under den fjerde republikk og var deputert 1945-1973. Han inngikk i flere regjeringer og var finansminister 1944-1946, forsvarsminister 1949-1950 og ministerpresident (regjeringsjef) 1950-1952 med et kort avbrudd i 1951-

I hans regjeringstid ble Schuman-planen ratifisert av det franske parlament. Han er kjent for sitt forslag, den såkalte Plevenplanen fra 1950, om å opprette et europeisk forsvarsfellesskap og en overnasjonal europaarmé. Et traktatforslag ble undertegnet av Frankrike, Italia, Vest-Tyskland, Nederland, Belgia og Luxembourg i 1952. Idéen ble lagt til side etter at den franske nasjonalforsamling og gaullistene avviste forslaget i 1954.

Deretter var han forsvarsminister 1952-1954. Han innehadde dette ansvaret de franskmennene tapte slaget ved Dien Bien Phu, noe som satte i gang oppsmuldringen av det franske hegemoni i den indokinesiske region.

Han var utenriksminister 1958 og justisminister 1969-1973.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11920047x
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, René Pleven, pleven-rene
  3. ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Rene Pleven, 00000001908
  4. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, René Pleven, w63k9gs4
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Плевен Рене, 28. sep. 2015
  6. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Rene Pleven, biography/Rene-Pleven
  7. ^ a b http://books.openedition.org/pur/9076
  8. ^ http://www.sudoc.fr/067601774
  9. ^ http://www.letelegramme.fr/local/finistere-sud/quimper/ville/locale/ordre-de-lhermine-deux-quimperois-lhonneur-20080916-3802375_1461273.php
  10. ^ Bruce Lambert: Rene Pleven, 91, Prime Minister Of France Twice in Early 1950s. I: New York Times, 20. januar 1993.