René Pleven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
René Pleven
Rene Pleven.jpg
Født15. april 1901
Rennes
Død13. januar 1993 (91 år)
Paris
Utdannet ved University of Rennes, Lycée Ambroise-Paré, École Libre des Sciences Politiques, Universitetet i Paris, Sorbonne (–1924)
Doktorgradsveileder Auguste Souchon
Beskjeftigelse Politiker, diplomat
Parti Union démocratique et socialiste de la Résistance
Nasjonalitet Frankrike
Språk Fransk
Medlem av Académie des sciences d'outre-mer (France)
Utmerkelser
10 oppføringer
Medlem av Frigjøringsordenen, Commandeur de l'ordre du Mérite maritime, storkorsridder av Oranje-Nassau-ordenen, storoffiser av Leopoldsordenen, storkors av Republikken Italias fortjenstorden, storkors av Alaouite-ordenen, storkors av Dannebrogordenen, storkorsridder av Order of the British Empire, Order of the Ermine, Order of the Million Elephants and the White Parasol

René Pleven, 1943

René Pleven (født 15. april 1901 i Rennes i Frankrike, død 13. januar 1993 i Paris) var en fransk politiker og regjeringsjef. Han representerte sentrumspartiet Union démocratique et socialiste de la Résistance (UDSR) som var forgjenger til det franske sosialistpartiet (PS).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

René Pleven var sønn av en offiser ved militærskolen Saint-Cyr. Etter sine juridiske og politiske studier ved universitetet i Paris, som førte til juridisk doktorgrad, forsøkte han forfjeves å bestå eksamen for finanskorpset i embedsverket.

Da bestemte han seg for å emigrere. Han dro til USA, Canada og Storbritannia for å artbeide der. Frem til 1939 var Pleven direktør ved et britisk telefonselskap. I 1934 giftet han seg med Anne Bompard.[1]

Politiker[rediger | rediger kilde]

I 1940 sluttet han seg til de av Charles de Gaulle grunnlagte Forces Françaises Libres, og ble i 1941, etter ett opphold i Afrika under generalmajor Jacques-Philippe Leclerc de Hauteclocque, kalt av de Gaulle til London. Pleven ble så for resten av andre verdenskrig en av Charles de Gaulles ministre i London respektive Alger.

Han var en av landets mest fremtredende politikere under den fjerde republikk og var deputert 1945-1973. Han inngikk i flere regjeringer og var finansminister 1944-1946, forsvarsminister 1949-1950 og ministerpresident (regjeringsjef) 1950-1952 med et kort avbrudd i 1951-

I hans regjeringstid ble Schuman-planen ratifisert av det franske parlament. Han er kjent for sitt forslag, den såkalte Plevenplanen fra 1950, om å opprette et europeisk forsvarsfellesskap og en overnasjonal europaarmé. Et traktatforslag ble undertegnet av Frankrike, Italia, Vest-Tyskland, Nederland, Belgia og Luxembourg i 1952. Idéen ble lagt til side etter at den franske nasjonalforsamling og gaullistene avviste forslaget i 1954.

Deretter var han forsvarsminister 1952-1954. Han innehadde dette ansvaret de franskmennene tapte slaget ved Dien Bien Phu, noe som satte i gang oppsmuldringen av det franske hegemoni i den indokinesiske region.

Han var utenriksminister 1958 og justisminister 1969-1973.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bruce Lambert: Rene Pleven, 91, Prime Minister Of France Twice in Early 1950s. I: New York Times, 20. januar 1993.