Pallopteridae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pallopteridae
Pallopteridae
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pallopteridae
Norsk(e) navn: prikkfluer,
pallopterider
Hører til: høyere fluer (Cyclorrhapha),
tovinger (Diptera),
vingede insekter
Antall arter: 60 i verden
12 arter funnet i Norge
Habitat: på land, larvene i planter
Utbredelse: Europa, Nord-Asia, Sør- og Nord-Amerika og Australia
Delgrupper:

Pallopteridae, eller prikkfluer er en liten familie av spedbygde fluer. Alle de norske artene har en karakteristisk mørk vingefremkant, i tillegg er gjerne området rundt en eller flere tverrårer inne i vingen mørkfarget.

Larvene lever enten inne i stengler eller blomsterhoder av ulike planter, eller under barken på trær. De voksne fluene finner man ofte på blomster.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små (2-6 mm lange), spedbygde fluer. Kroppen er som oftest rødaktig på farge, vingene glassklare med mørke tegninger. Brystet (thorax) har oftest kraftige børster. Bakkroppen er trukket ut til et langt eggleggingsrør hos hunnene.

Palloptera umbellatarum

Hodet er forholdsvis lite med store, runde fasettøyne, pannen med tre punktøyne (ocelli) og to kraftige børster ved innerkanten av hvert fasettøye. Antenner og munndeler er av vanlig fluetype. De har ikke kinnbørster (vibrissae).

Vingene er store, hos de norske artene med mørk fremkant og gjerne også et eller flere mørke felter inne i vingen.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larvene til noen arter lever i stenglene til skjermplanter, halvgress og gress, eller i blomsterhodene til kurvplanter. Man vet ikke sikkert om de er planteetere eller rovdyr som lever av andre insekter der inne. En annen gruppe har larver som lever under barken på trær, der de spiser larvene til barkebiller eller gallmygg.

De voksne fluene vifter hele tiden med vingene når de løper rundt på vegetasjonen, dette har trolig en signalfunksjon.

Systematisk inndeling / Norske arter[rediger | rediger kilde]

  • Ordenen Tovinger, Diptera
    • Underordenen Høyere fluer, Cyclorrhapha
      • Gruppen Schizophora
        • Overfamilien Tephritoidea
          • Familien Pallopteridae
            • Underfamilien Eurygnathomyiinae
              • Slekten Eurygnathomyia Czerny, 1904
                • Eurygnathomyia bicolor (Zetterstedt, 1838) – ett norsk funn, fra Bergen
            • Underfamilien Pallopterinae
              • Slekten Palloptera Fallén, 1820
                • Palloptera formosa Frey, 1930 – funnet i Akershus.
                • Palloptera umbellatarum (Fabricius, 1775) – vanlig til Nord-Trøndelag.
                • Palloptera ustulata Fallén, 1820 – spredte funn fra Sør-Norge
              • Slekten Temnosira Enderlein, 1936
                • Temnosira ambusta (Meigen, 1826) – et gammelt funn fra Dovre
                • Temnosira saltuum (Linnaeus, 1758) – vanlig til Nordland. Larvene i stengler av skjermplanter.
              • Slekten Toxoneura Macquart, 1835
                • Toxoneura ephippium (Zetterstedt, 1860) – noen få funn fra fjellet og Nord-Norge
                • Toxoneura laetabilis Loew, 1873 – funnet på Østlandet
                • Toxoneura modesta (Meigen, 1830) – nokså vanlig til Nord-Trøndelag. Larvene i blomsterhoder av kurvplanter.
                • Toxoneura quinquemaculata Macquart, 1835 – funnet i Vest-Agder. Larvene lever i gress-strå.
                • Toxoneura trimacula (Meigen, 1826) – over det meste av landet. Larvene i stengler av skjermplanter.
                • Toxoneura usta (Meigen, 1820) – vanlig til Nord-Trøndelag. Larvene under bark, der de spiser gallmygglarver.
                • Toxoneura venusta (Loew, 1858) – ett funn fra Nordland.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Greve, L. 1993. Family Pallopteridae (Diptera) in Norway. Fauna norvegica Serie B 40: 37-44.
  • Greve, L. og Jordan, P. 2004. Toxoneura venusta (Loew, 1858) (Diptera, Pallopteridae) new to Norway. Norwegian Journal of Entomology 51: 30.
  • Merz, B. 1998. Family Pallopteridae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 201-210. Science Herald, Budapest.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]