Oswiu av Northumbria

Oswiu av Northumbria
Født		612
Død		15. feb. 670
Beskjeftigelse		Monark
Embete		King of Northumbria (655–670) king of Bernicia (642–670) king of Deira (655–655) king of Deira (642–644) king of Deira (654–670)
Ektefelle		Eanflæd, Rhiainfellt
Partner(e)		Fín
Far		Æthelfrith av Northumbria
Mor		Ukjent navn
Søsken		Æbbe of Coldingham, Oswald av Northumbria, Eanfrith av Bernicia
Barn		7 oppføringer Aldfrith, Alhfrith av Deira, Ælfwine of Deira, Ecgfrith av Northumbria, Ælfflæd of Whitby, Osthryth, Alhflæd
Gravlagt		Whitby Abbey

Kongeriker og herrskaper i Britannia tidlig på 600-tallet

Oswiu (også Oswio, Oswy, Osuiu; født ca. 612, død 15. februar 670) var konge av Northumbria i dagens England fra 642 til sin død. Han regnes også som bretwalda, de angelsaksiske kongenes overherre.

Liv og virke

Bakgrunn

Oswiu var sønn av Æthelfrith av Northumbria, og hadde en eldre bror, Oswald. Oswiu etterfulgte Oswald i Bernicia etter at Oswald falt i slaget ved Maserfield.

Virke som konge

Oswiu lyktes i å underlegge seg de fleste briter, piktere og skotter. Ved Gilling fikk han i 651 myrdet Oswine, en slektning av Edwin av Northumbria som hadde blitt innsatt som konge i Deira. Noen få år senere tok Oswiu full kontroll over Deira.

Han ser ut til å ha vært dyktig til å danne allianser, blant annet gjennom ekteskap. Han giftet seg, antagelig i 642, med Eanfled, datter av Edwin, og forente dermed de to dynastiene som kjempet om makten i Northumbria. Han giftet bort datteren Alhfled til Penda av Mercia, og datteren Ostryth til Aethelred, Pendas tredje sønn.

Oswiu hadde støtte fra kirken, og gjorde gjengjeld blant annet ved å overtale kong Sigeberht av Essex til å akseptere kristendommen.

I 655 ble han angrepet av Penda. Oswiu hadde langt mindre styrker til rådighet, og forsøkte å kjøpe fred. Penda ser ut til å ha avvist dette, og de to møttes i slaget ved Winwaed. Pendas allierte forlot han under slaget, og Oswiu vant en avgjørende seier. Penda og Aethelhere av East Anglia falt i slaget.

Oswiu tok deretter kontroll over det meste av Mercia, og lot Pendas sønn Peada få en mindre bit av riket. Før slaget skal han ha lovet å sende sin datter Rifled i kloster, og å gi eiendommer til ny klosterbygg dersom han seiret. Han oppfylte dette løftet, og grunnla blant annet klosteret i Whitby.

Mange historikere mener at han også fikk fotfeste i pikternes rike gjennom kong Talorcan.

I 660 giftet han bort sin sønn Ecgfrith med Aethelryth, datter av kong Anna av East Anglia.

Ved synoden i Whitby aksepterte Oswiu det romerske kirkelige ritus.

Han døde i 670, og ble etterfulgt av sønnen Ecgfrith.

Litteratur

• Lapidge et al. (utg.): The Blackwell Encyclopaedia of Anglo-Saxon England. Wiley-Blackwell, Oxford u. a. 2001, ISBN 978-0-631-22492-1.
• D. P. Kirby: The Earliest English Kings, Routledge, 2000, ISBN 978-0-415-24211-0.
• Nicholas J. Higham: The convert kings: power and religious affiliation in early Anglo-Saxon England, Manchester University Press, 1997, ISBN 978-0-7190-4828-9.
• David W. Rollason: Northumbria, 500-1100: Creation and Destruction of a Kingdom. Cambridge University Press, 2003, ISBN 978-0-521-81335-8.
• Barbara Yorke: Kings and Kingdoms of early Anglo-Saxon England. Routledge, London-New York 2002, ISBN 978-0-415-16639-3. PDF (6,2 MB)
• Nicholas J. Higham: An English Empire: Bede, the Britons, and the Early Anglo-Saxon Kings, Manchester University Press, 1995, ISBN 978-0-7190-4423-6.

Forgjenger:  Oswald av Northumbria	Konge av Bernicia (ca. 641–670)	Etterfølger:  Aethelfrith
Forgjenger:  Oswald av Northumbria	Konge av Deira Første periode (ca. 641–644)	Etterfølger:  Oswine
Forgjenger:  Aethelwald	Konge av Deira Andre periode (ca. 654–670)	Etterfølger:  Aethelfrith av Deira
Forgjenger:  Peada	Konge av Mercia (ca. 656–659)	Etterfølger:  Wulfhere
Forgjenger:  Oswald av Northumbria	Bretwalda (ca. 641–670)	Etterfølger:  Ethelbald av Mercia