Oskar Mendelsohn
| Oskar Mendelsohn | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. mars 1912[1] Trondheim[1] | ||
| Død | 1. aug. 1993[2] (81 år) | ||
| Beskjeftigelse | Historiker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs minnemedalje (1993)[3] Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1989)[4] | ||
Oskar Mendelsohn (1912–1993) var en norsk historiker som særlig arbeidet med jødenes historie i Norge.
Mendelsohn var født i Trondheim og tok cand. philol.-graden ved Universitetet i Oslo i 1937,[5] med norsk hovedfag, og tysk og fransk som støttefag. Han virket som lektor i Trondheim i periodene 1938–1942 og 1945–1948, i tiden i mellom var han i Sverige etter å ha måttet flykte fra nazistenes jødeforfølgelser. Han selv og to brødre kom seg i sikkerhet, mens den eldste broren og foreldrene ble drept i tysk fangenskap.[6]
Under krigen var Mendelsohn lektor ved Det norske gymnasium i Uppsala, og i 1948 flyttet han til Oslo der han underviste ved Ullern høyere skole inntil han gikk av med pensjon i 1978. Mendelsohn var en aktiv tillitsmann i Norsk Lektorlag, og han ble æresmedlem i lektorlaget for innsatsen i skoleverket og organisasjonslivet.[5]
Mendelsohn var aktiv i Det Mosaiske Trossamfunn, først i Trondheim og siden i Oslo. Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo ga ham oppgaven å skrive jødenes historie i Norge, som det var meningen å utgi i forbindelse med hundreårsminnet om de første jøders ankomst til Norge i 1852. Oppgaven ble betydelig større enn forutsatt. Med støtte fra Norges almenvitenskapelige forskningsråd ble verket Jødenes historie i Norge gjennom 300 år et større forskningsarbeid (første bind 1969, andre i 1987). I tillegg skrev Mendelsohn en kortere versjon for skolebruk (1992).
I sitt arbeid med jødenes historie i Norge kom Mendelsohn i kontakt med en rekke tidligere motstandsfolk fra krigens dager i Norge og i utlandet, såvel som med ulike jødiske forskningsmiljøer og andre over hele verden. Han ble brukt som fagkonsulent i saker vedrørende den jødiske befolkning i en rekke sammenhenger, og møtte også som vitne i flere rettssaker.[trenger referanse]
Mendelsohn vitnet i rettssaken mot Hellmuth Reinhard.[7]
Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- Æresmedlem i Norsk Lektorlag[5]
- Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs minnemedalje i gull (1993)
- Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1989)[5]
- Laksovprisen, Amalie Laksov (f. Sheer) Minnefond til vern om menneskerettighetene (1989)[8]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Kommunal folketelling 1925 for 1601 Trondheim kjøpstad, www.digitalarkivet.no, oppført som Oscar Mendelsohn[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten, type referanse dødsannonse, utgitt 3. august 1993[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten, «Oskar Mendelsohn hedret med 93-gull», utgitt 23. mars 1993[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nordisk judaistik = Scandinavian Jewish studies, Dagfinn Rian, «Oskar Mendelsohn in memoriam. En jødisk humanist og hans verk», utgavenummer 1, DOI 10.30752/nj.69494, bind 14, utgitt 1993[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Rian, Dagfinn (1993). «Oskar Mendelsohn in memoriam. En jødisk humanist og hans verk». Nordisk judaistik/Scandinavian Jewish Studies. 14 (1): 5–7. doi:10.30752/nj.69494.
- ^ «Dødsfall: Oskar Mendelsohn». Adresseavisen, 4. august 1993.
- ^ Bergfald, Ole (1967). Hellmuth Reinhard - soldat eller morder?. Oslo: Schibsted. s. 188.
- ^ «Laksovprisen: Tidligere prismottakere». Amalie Laksov (f. Sheer) Minnefond til vern om menneskerettighetene. Besøkt 7. april 2024.