Osirak-angrepet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Osirak-angrepet
Osirak-angrepet
Kart over traséen de israelske flyene fulgte
Dato 7. juni 1981
Sted Irak Osirak, Irak
Resultat
Osirak-reaktoren ble ødelagt av angrepet
Parter
Irak Irak Israel Israel
Styrker
ukjent 8 F-16-jagerbombefly
2 F-15-jagerfly var eskorte-fly
Tap
10 irakiske soldater og en fransk forsker ble drept ingen
Et av flyene som ble benyttet under flyangrepet

Osirak-angrepet (også kalt Operasjon opera) er betegnelsen på et israelsk flyangrep på den irakiske atomreaktoren Osirak i 1981. Reaktoren var under konstruksjon og lå utenfor Bagdad. Den ble påført omfattende skader.

Israel begrunnet angrepet med frykt for at Irak skulle bruke reaktoren til å produsere atomvåpen. Sikkerhetsrådet godtok imidlertid ikke Israels argumentasjonen, og viste til forsikringer fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) som hadde full tilgang til reaktoren.[1] USA gikk også hardt ut mot Israels bombing. De reagerte særlig på at amerikanskproduserte fly ble benyttet i aksjonen.[2] Den irakiske kjernefysikeren Jafar D. Jafar hevdet i 2005 at Irak ikke hadde noe kjernevåpenprogram på den tiden, men at det israelske angrepet førte til at Saddam Hussein gav ham i oppdrag å starte et atomvåpenprogram. Han hevdet videre at våpenprogrammet ble avviklet i 1991 da Golfkrigen brøt ut.[3] NUPI-direktør Sverre Lodgaard hevdet i 2006 at det var først etter bombingen at Saddam greide å mobilisere sine ressurser og utvikle et omfattende, hemmelig våpenprogram.[4]

I januar 2010 opplyste den irakiske regjeringen at de hadde til hensikt å reise en erstatningssak overfor Israel.

Israelske flystyrker i angrepet[rediger | rediger kilde]

  • 8 F-16-jagerbombefly bombet målene
  • 2 F-15-jagerfly var eskorte-fly

Alle flyene returnerte uskadd. Dette var første gang i historien at F-16 ble brukt til å bekjempe mål på bakken (første gang flyet ble brukt i strid mot andre fly var under felttoget i Libanon i 1982). En av pilotene ved Osirak-angrepet, Ilan Ramon, ble kjent senere i 2003 som Israel sin første astronaut. Han døde imidlertid da romfergen Columbia gikk i oppløsning ved landing.

Resultat av angrepet[rediger | rediger kilde]

  • 10 irakiske soldater og en fransk forsker ble drept.
  • Osirak-reaktoren ble ødelagt av angrepet.
  • Angrepet ble fordømt av FNs sikkerhetsråd, der selv USA støttet vedtaket. Sikkerhetsrådet mente at det israelske angrepet utgjorde derfor «en alvorlig trussel mot IAEAs kontrollregime».[1]
  • På grunn av den pågående Iran-Irak-krigen hadde man antatt at det var Iran som stod bak. Det var først etter en uke at Israel lot verden få vite at det faktisk var dem som stod bak.
  • Israel anklaget Frankrike og Italia for å ha forsynet Irak med atomteknologi.[5]

Påstått samarbeide med Iran[rediger | rediger kilde]

Det har blitt antydet at Israel hadde er vist samarbeide med Iran under angrepet. Dette samarbeidet skulle ha innbefattet at Iran overleverte dem kart og annen nødvendig informasjon for aksjonen. Ari Ben-Menashe hevdet at utsendinger fra Israel og utsendinger fra Ayatollah Khomeini hadde møttes i alle hemmelighet i Paris for å diskutere aksjonen. Avtalen skulle videre ha gått ut på at de israelske flyene kunne nødlande på en militær flybase nær den iranske byen Tabriz hvis nødvendig.[6]

Planlegging om gjenoppbyggelse[rediger | rediger kilde]

Det har blitt hevdet at Irak hadde til hensikt å gjenoppbygge reaktoren. Frankrike hadde sagt seg villig til å bistå, men i 1984 trakk de seg ut av disse planene.

Osirakreaktoren forble stående i samme tilstand helt til Gulfkrigen i 1991 da amerikanske flystyrker ødela den fullstendig.

Erstatningskrav[rediger | rediger kilde]

I jaunar 2010 opplyste Iraks statsminister, Nouri al-Maliki, at de ville kreve milliarderstatning overfor Israel. Maliki viste til at Sikkerhetsrådet tidligere hadde gitt Irak rett på erstatning for Osirak-reaktoren. Sikkerhetsrådet fordømte i en resolusjon i juni 1981 sterkt det israelske angrepet, og anså at landet hadde rett til passende erstatning for ødeleggelsene.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Dagbladet - Irak vil kreve milliarderstatning for atomreaktor (6.1.2010)
  2. ^ VG - USA hardt ut mot Israel (9.6.1981)
  3. ^ VG - Norsk bok røper Saddams bombevisjoner (26.1.2005)
  4. ^ Sverre Lodgaard, Dagbladet - Bombing av Iran (13.1.2006) Erfaringene fra den israelske bombingen av reaktoren i Irak i 1982 (Osirak) peker i samme retning: Det var først etter bombingen at Saddam greide å mobilisere sine ressurser og utvikle et omfattende, hemmelig våpenprogram.
  5. ^ BBC – Israel bombs Baghdad nuclear reactor (1981)
  6. ^ http://www.absoluteastronomy.com/topics/Operation_Opera

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]