Oscar Mørch
| Oscar Mørch | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. juni 1845[1] Kristiansand[1] | ||
| Død | 4. sep. 1897[1] (52 år) Oslo[1] | ||
| Beskjeftigelse | Offentlig tjenesteperson | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Ridder av St. Olavs Orden[1] | ||
Oscar Mørch (1845–1897) var en norsk jurist, embedsmann og politiker (H). Han var amtmann i Hedmark 1890–97 og stortingsrepresentant 1895–1897.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han var sønnesønn av eidsvollsmannen Ole Clausen Mørch. Faren var prokurator og skattefogd i Kristiansand.[2] Foreldrene døde tidlig og Oscar vokste opp hos farbroren, høyesterettsdommer Claus Mørch, i Oslo.[2] Han var gift to ganger. Hans andre kone Johanne Sophie («Lilla»; 1858-1924) var datter av fabrikkeier Knud Graah.[2]
Han ble student i 1862 og cand. jur. i 1867.[3] En av hans studentvenner husker ham fra denne tiden som en god sanger.[4] Han var først sorenskriverfullmektig i Sør-Østerdal. Fra 1870 var ansatt i Kirke- og undervisningsdepartementet. Her ble han byråsjef i 1879 og fra 1886 ekspedisjonssjef i kirkeavdelingen.[5]
Han ble utnevnt til amtmann i Hedmark i juli 1890.[6][7][8]
I perioden 1895–1897 var han stortingsrepresentant, innvalgt for valgkretsen Kjøpstedene i Hedmark og Oppland fylker.[9] Mørch var en av fire høyremenn som i 1895 stemte for en bevilgning til nye panserskip, et ledd i opprustningen foran uavhengigheten.[10]
Mønch var syk i 1897, og møtte ikke på Stortinget dette året.[11] Han fikk avskjed fra amtmannsstillingen i statsråd 25. juni 1897, og ble midlertidig erstattet av August Teilmann Wilhelmsen.[12] Mørch døde i svigerfarens hjem på Bygdøy i september 1897.[2] Han ble begravd på Vår Frelsers gravlund.[13]
Han ble utnevnt til Ridder 1 av St. Olavs orden i 1889.[14]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 622[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Skjelderup, Arthur (1918). Familien Mørch (fra Christianssand). J. Petlitz. s. 76.
- ^ Studenterne fra 1862. Oslo. 1912. s. 34.
- ^ Petersen, Sigv. (1924). Nogen mindeblade. Oslo. s. 30-31.
- ^ Mamen, Hans Christen (1975). Inter collegas. Andaktsbokselskapet. s. 157. ISBN 8254300070.
- ^ Bergwitz, Joh. K. (1905). Norske embedsmænd efter 1814. Oslo. s. II.
- ^ Skappel, S. (1914). Hedemarkens amt 1814-1914. Grøndahl & Søn. s. 424.
- ^ Ramseth, Chr. (1899). Hamar bys historie. s. 272.
- ^ Lillevold, Eyvind (1963). Hedmark høyre 1883-1963. s. 34, 59.
- ^ Gjerløw, Olaf (1935). Norges politiske historie : Høires innsats fra 1814 til idag. 2. Oslo: Johan Grundt Tanum. s. 191.
- ^ Tallak Lindstøl (1914). «Stortinget og statsraadet : 1814-1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg». s. 622.
- ^ «Morgenbladet 1897.07.27». 1897. s. 1.
- ^ «Hedemarkens Amtstidende 1897.09.14». 1897. s. 2.
- ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Grøndahl. 1947. s. 233.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata