Orona
| Orona | |||
|---|---|---|---|
 Orona sett fra Den internasjonale romstasjonen | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Stillehavet | ||
| Øygruppe / del av | Phoenixøyene | ||
| Areal | 3,9 kvadratkilometer | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Kiribati | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | ubebodd | ||
| Posisjon | |||
 Orona 4°30′00″S 172°10′00″V | |||
Orona er ei øy i Kiribati. Øya er en atoll som ligger i Phoenixøyene. Den er ubebodd. Orona er en del av verdensarvområdet Phoenix Islands Protected Area.
Navn
[rediger | rediger kilde]Øya fikk sitt engelske navn av den amerikanske marineoffiseren Charles Wilkes som i 1840 oppkalte den etter offiserskollegaen Isaac Hull.[1]
På engelsk benyttes navnet Hull Island. I Kiribatis grunnlov listes øya som en del av statens territorium med navnet Orona, i parentes bemerket at øya også er kjent som Hull.[2]
Geografi
[rediger | rediger kilde]
Orona er en atoll med en smal stripe land som omgir en lagune. Øya er siden 2008 en del av Phoenix Islands Protected Area,[3] som i 2010 ble oppført på UNESCOs verdensarvliste.[4]
Orona er et viktig fugleområde, særlig på grunn av det store antallet hekkende sotterne (Onychoprion fuscatus), i 2006 anslått til 600 000 hekkende par.[5]
Det har vært problemer med introduserte arter som rotte og huskatt. Da atollen var befolket, utgjorde hund og gris også et problem for det opprinnelige fuglelivet.[6]
Historie
[rediger | rediger kilde]
De er funnet arkeologiske spor etter mennesker fra før-europeisk tid på Orona, men øya var ubebodd da de første europeerne kom dit.[7] Nøyaktig hvem som oppdaget øya, er ikke kjent. Ofte ble den forvekslet med naboøya som ble kalt Sydney.[1] Da Wilkes-ekspedisjonen besøkte øya i 1840, holdt elleve tahitiere og en franskmann til der. De drev jakt på skilpadde.[1]
USA gjorde krav på øya i henhold til Guano Islands Act av 1856, men det ble aldri utvunnet guano.[8] I 1889 erklærte Storbritannia øya som protektorat. Bakgrunnen var planer om en telegrafkabel tvers over Stillehavet.[8] I 1937 ble øya gjort til en del av kolonien Gilbert- og Elliceøyene.
I 1916 ble det anlagt plantasjer av kokospalmer med tanke på produksjon av kokosnøtter. 20 000 palmetrær ble plantet.[8] Britene startet koloniseringsforsøk i 1938, både for å lette på befolkningstrykket andre steder i Gilbertøyene og som svar på økende amerikansk innflytelse.[8]
I 1950-årene bodde det 500 personer på øya.[8] Livet på den isolerte øya var vanskelig, blant annet på grunn av uregelmessig nedbør og vannmangel. Bosettingen ble oppgitt i 1963. Innbyggerne ble flyttet til Salomonøyene.[8]
Da Gilbertøyene ble selvstendig som Kiribati i 1979, fulgte Orona med. USAs krav på atollen ble oppgitt ved Tarawa-traktaten.[9][10]
I 2001 satte den kiribatiske regjeringen i gang et bosettingsforsøk på Orona. Rundt 140 personer ble bosatt på øya.[11] Tanken var å høste kopra, sanke sjøpølser og jakte hai for haifinnenes del. Prosjektet var ikke vellykket. Det ble avsluttet i 2004.[12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c H.E. Maude: «Post-Spanish Discoveries in the Central Pacific», The Journal of the Polynesian Society , årgang 70, nr. 1, 1961, s. 106.
- ^ Schedule 2, The Constitution of Kiribati, WIPO.
- ^ «About PIPA» Arkivert 17. januar 2018 hos Wayback Machine., Phoenix Islands Protected Area. Lest 3. februar 2018.
- ^ «Phoenix Islands Protected Area», UNESCO World Heritage Centre. Lest 3. februar 2018.
- ^ «Orona Atoll (Hull Island)», BirdLife International. Lest 5. februar 2018.
- ^ «Orona Atoll (Hull Island)», BirdLife International. Lest 5. februar 2018.
- ^ «Phoenix Islands», Encyclopædia Britannica. Lest 4. februar 2018.
- ^ a b c d e f Kenneth J. Panton: Historical Dictionary of the British Empire, Lanham, Maryland: Rowman & Littlefield, 2015, s. 233.
- ^ Treaty of Friendship between the United States of America and the Republic of Kiribati, Pacific Islands Treaty Series, Pacific Islands Legal Information Institute.
- ^ «Formerly Disputed Islands», U.S. Department of the Interior, Office of Insular Affairs. Lest 3. februar 2018.
- ^ David Obura, Sangeeta Mangubhai og Austen Yoshinaga: «Sea turtles of the Phoenix Islands, 2000–2002», Atoll Research Bulletin, nr. 589, 2011, s. 123.
- ^ The Phoenix Islands Protected Area Management Plan, 2008 to 2018 Arkivert 12. februar 2018 hos Wayback Machine., Ministry of Environment, Lands and Agricultural Development, Government of Kiribati, 2008, s. 7.