Ormetunge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ormetunge
Ormetunge til venstre og marinøkkel til høyre.
Ormetunge til venstre og marinøkkel til høyre.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Ophioglossum vulgatum
Linné
Norsk(e) navn: ormetunge[1]
Hører til: Ormetungefamilien,
Ophioglossales,
Psilotopsida
Bregneplanter
Norsk rødliste for arter:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-NT-no.svg

NT — Nær truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Habitat: Strandenger, beitemark
Utbredelse: Europa, Øst-Asia, Nord-Amerika

Ormetunge (Ophioglossum vulgatum L.) er en liten bregne i Ormetungefamilien som finnes langs kysten i Norge. Det er en flerårig urt med krypende jordstengel og sporeformering. Sporene er lette og spres med vind.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten er knyttet til to hovedtyper voksesteder som begge er i tilbakegang: kortvokste (oftest beitete) havstrandenger (bare langs Skagerrak, en naturtype som er vurdert som truet: sørlig strandeng) og tradisjonelt skjøttete slåtte/beiteenger (også truet) på baserik grunn.

På strandeng har arten fortsatt (fra og med 2000) en del forekomster i Østfold og Vestfold, men ellers få langs kysten til Ørland. På ikke-maritim slåtte/beiteeng er arten omtrent forsvunnet i Sør-Norge (det er noen få og oftest kystnære forekomster i maritim slåtte/beiteeng nord til Nord-Trøndelag, flest i Rogaland). Situasjonen er en annen i Nord-Norge.

Hovedtyngden av artens forekomst de siste 50 år har vært med store delpopulasjoner i kystnær eng- og heivegetasjon på Helgeland og litt i Salten, nord til Steigen, særlig ute på de mindre øyene. Disse delbestandene utgjør trolig fortsatt mye mer enn 50% av samlet norsk populasjon, og forekomstene ligger tett og med muligheter for innbyrdes rekruttering. Den nasjonale utbredelsen er derfor foreløpig ikke kraftig fragmentert. Men også her fører opphør av utmarkbeite og gjengroing til reduksjon. Arten er utsatt for gjengroing, oppdyrking og inngrep i strandsonen.[2]

Rødlistevurdering[rediger | rediger kilde]

Generasjonstiden er satt til 15 år, dvs. en vurderingsperiode på 45 år. Artsdatabanken vurderer at arten fortsatt har mange og livskraftige delpopulasjoner i Nordland, men at den er i sterk tilbakegang i hele resten av landet. Tilbakegangen er mest markert i sør der de fleste innlandsforekomster er forsvunnet og det samme gjelder et flertall av forekomster på og nær strandenger. Arten er verken dokumentert eller observert de siste femten årene (før 2015) i 28 av de 63 kommunene der den tidligere har vært kjent. Ormetunge er en vesteuropeisk art.

Ormetunge vurderes, under litt tvil, som nær truet (NT) ut fra A-kriteriet, på grunn av en forventet tilbakegang i kommende vurderingsperiode (2020-65) på litt over 15%, på grunn av opphør av beite og gjengroing av både strandeng- og beitemark-forekomster. Arten har også et noe begrenset forekomstareal (600-860 km2, beregnet 678 km2), men på grunn av den store, nokså samlete delpopulasjonsgruppen i Nordland og effektiv vindspredning av sporer, kan ikke utbredelsen vurderes i 2021 som kraftig eller trolig kraftig fragmentert. Det er en pågående nedgang i forekomstareal, antall delpopulasjoner og habitatkvalitet og -antall. Vurderingen er en nedgradering fra sårbar (VU) i forrige vurderingsrunde, på grunn av annerledes anvendelse av kriteriene.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 21. februar 2022. Besøkt 21. februar 2022. 
  2. ^ a b c «Artsdatabankens rødliste for arter». Artsdatabanken. 24. november 2021. Besøkt 21. februar 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]