Hopp til innhold

Origami

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Origami
En trane sammen med papir i samme størrelse som er brukt.

Origami (fra japansk 折り紙 eller 折紙 (origami), «ori» betyr brette og «kami» betyr papir generelt, «papirbretting») er kunsten å brette papir etter geometriske regler for å oppnå ønsket design. Den mest kjente origamifiguren er en trane. Origami var originalt en japansk oppfinnelse, og mange figurer kommer opprinnelig fra Japan. Men både USA, England, Frankrike, Tyskland, Belgia, Argentina, Singapore, Australia og Italia er sentre for origamiaktivitet. Designet varierer fra enkle figurer med bare to eller tre bretter, opp til utrolig komplekse figurer som tar flere timer å brette. Mesteparten av alle figurene som finnes har blitt designet de siste 50 år. [1]

I starten av det tyvende århundre begynte Akira Yoshizawa, Kosho Uchiyama, med flere å samle og lage original origami. Yoshizawa utviklet en rekke nye teknikker for å brette Origami, blant annet «våtbretting», som gikk ut på å først dampkoke papiret før man brettet det for å lage mer naturtro figurer med myke konturer. [2]

Materiale

[rediger | rediger kilde]

Det eneste man trenger for origami, er materiale som kan brettes. Som oftest papir, men ikke unntaksfritt. Materialet må være flatt for at man skal kunne bruke origami-teknikker på det.

Kopipapir
er en av de mest tilgjengelige papirtypene, og kan derfor raskt bli tatt i bruk for nybegynnere i origami. For å følge diagrammer må man som regel klippe eller skjære det til kvadratisk form før man begynner. Kopipapir egner seg godt til enkle figurer med relativt få bretter, men på grunn av tykkelsen så blir det vanskeligere å bruke kopipapir til kompliserte figurer.

[3] Kopipapir selges vanligvis i kvaliteten «80 grams» eller 80g/m², altså at en kvadratmeter veier 80 gram. Det betegnes som A0, A1 er halvparten av det, og et A4 ark av denne kvaliteten veier altså 5 gram.

Gjennomslagspapir
er 40 grams papir som tidligere ble brukt bak originalen og blåpapiret ved skriving på mekanisk skrivemaskin, det er svært egnet. Det er sterkt og holder brettene godt, og tynt så det tåler mange bretter.[3] Det kan imidlertid være vanskelig å få tak i etterhvert.
Avispapir
egner seg relativt dårlig til Origami, siden det ikke beholder brettene særlig godt, og revner veldig lett.[3]
Gavepapir
har kvalitet som er svært varierende, men noe er svært bra. Det beste er som regel hvitt eller avvikende farge på baksiden, tynt og sterkt og billig i innkjøp. Kan skaffes i småruller på 3–10 meter eller store ruller som brukes til innpakking i butikker.
Pengesedler
har ført til utvikling av mange egne modeller for papir som er ca. dobbelt så langt som bredt, og pengesedler er laget av svært sterkt papir som tåler håndtering bra.
Servietter
er laget av tøy eller mykt papir gjerne i flere lag, og er som regel kvadratisk.
Tradisjonelt Origamipapir
er laget spesielt for origami og fås kjøpt hos blant annet bokhandlere. Det er relativt tynt, kommer som regel i en pakke med assorterte farger, gjerne også med mønster, farge på en eller to sider og er ferdigkuttet til kvadratisk form. De fleste kommer i bokser på 15 centimeter og 25 cm. Man kan også finne både større og mindre utgaver, men de er ikke så vanlige.
Metallfolie
er tynne ark av metall eventuelt tynn metallfolie limt med papir på én side («sjokoladepapir»). Det er både tynt og sterkt, og holder brettene svært bra.

Typer av origami

[rediger | rediger kilde]

Det finnes mange typer av bretting origami kan deles inn i, her nevnes bare de viktigste:

Bevegelige figurer
i origami forekommer ofte. Mange av modellene er bevegelige på mange måter. Bevegelig origami er ofte fugler eller dyr, men også tekniske modeller. Ofte holder og beveger man en del av modellen for å få en annen del, for eksempel vingene, til å bevege seg.
Modulær origami
består av å sette et antall like brikker sammen til en ferdig modell. Normalt er de enkelte brikkene enkle, men monteringen kan være komplisert. Mange av de modulære origamimodellene er dekorative baller eller mangekanter. Modeller er laget av regulære mangekanter opp til og med 19-gon.
Våtbretting
er en origamiteknikk for produksjon av modeller med myke kurver i stedet for geometrisk rette folder og flatt underlag. Papiret er dampet slik at det kan formes lett. Den endelige modellen holder sin form når det tørker. Den kan brukes for eksempel til å produsere svært naturlige dyremodeller.
Enkel origami
eller Pureland origami er origami med den begrensning at bare én brett kan gjøres av gangen, mer kompliserte folder som omvendt brett er ikke tillatt, og alle bretter er klart definerte. Den ble utviklet av John Smith i 1970 for å hjelpe uerfarne brettere eller de med begrenset motorikk. Noen designere liker også utfordringen med å skape gode modeller innenfor svært strenge rammer.
Origami tessellasjoner
er en gren av origami som har vokst i popularitet det siste, men den har en omfattende historie. Tessellasjoner betyr «flislegging» av planet, der en samling av todimensjonale figurer fyller et plan eller flate uten hull eller overlappinger.
Kirigami
er en gren av origamien hvor det er lov til å gjøre kutt og klipp. I tradisjonell origami er dette ikke lov. Bare i det siste århundret er begrepet Kirigami utviklet for å skille den fra «rene» origamien. Vi kjenner det som å brette og så klippe for å lage blomster eller snøkrystaller.
Matematisk origami
handler om å finne løsninger på bretteproblemer, ofte innen f eks industri og romfart. Matematiske løsninger ved hjelp av computere blir stadig mer anvendt. For eksempel innen romfart har Miura bretting blitt utviklet for å kunne folde sammen enorme solpaneler for satellitter under transport. Samme teknikk kan for å få bedre bretting av turistkart. Problemer som ikke lar seg løse eller er svært kompliserte med passer og linjal, lar seg noen ganger løse med få bretter. Det klassiske problemet med dobling av en kube (finne tredje rot av 2) er umulig med passer og linjal, men kan gjøres med fem svært enkle bretter. Har vi et kvadratisk ark klarer vi lett å dele en side i to like deler, men å finne , eller krever bare to enkle bretter.
Teknisk origami
er et felt som er utviklet hånd i hånd med matematisk origami. Tidligere ble nye figurer og modeller utviklet kun ved prøving og feiling, nå tillater matematisk origami at brettemønstere og strukturer kan plottes ut på forhånd.
Servietter
er det en lang kultur for å brette i dekorative figurer.
Papirfly
er små lekefly laget av papir. Papirfly har egenskaper som et glidefly, og lages gjerne som den enkleste form for origami. Bruken av papirfly som leketøy har antatt opprinnelse i Kina for 2000 år siden, der drager var populære leker. Leonardo da Vinci er også av og til antatt som oppfinneren av papirfly, selv om dette er omstridt da kineserne oppfant både papir og draken. Da Vinci skrev imidlertid om å lage modellfly av pergament.
Utbrettsbok
eller sprettoppbok er en teknikk hvor figurene spretter opp eller reiser seg fra papiret. Pop-up-effekter brukes også i gratulasjonskort og liknende trykksaker.

Kjente origamiforfattere

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Robert J. Lang (2003). Origami Design Secrets (på engelsk). A K Peters LTD. s. 3. ISBN 1-56881-194-2. 
  2. ^ Margalit Fox (2. april 2005). «Akira Yoshizawa, 94, Modern Origami Master». The New York Times. Besøkt 4. mars 2012. 
  3. ^ a b c Lang, Robert J. «Papir» (på engelsk). langorigami.com. Arkivert fra originalen 7. november 2011. Besøkt 4. mars 2012.