Ordensregel
En ordensregel er de(n) leveregelen(reglene) som medlemmene av en religiøs orden lever etter.
Innen kristendommen er et antall viktige ordensregler kjent, listen er ordnet kronologisk:
- Pachomius' regel
- Basilios den stores regel
- Johannes Cassianus' regel
- Augustin av Hippos regel, denne består av fem tekster, tre brev og to andre skrifter
- Regula Benedicti, skrevet av Benedikt av Nursia som redigerte en anonym regel kalt Regula Magistri
- Columbanus' Regula monachorum og Regula coenobialis
- Chrodegang av Metz' regel (754)
- Karmelittordenens regel fra 1209
- Frans av Assisis regler – Regula non bullata (1221) og Regula bullata (1223)
Chrodegang av Metz' regel gjaldt i første instans for kanniker og ikke for munker. Caesarius av Arles har også skrevet en ordensregel, men ingen kom til å leve etter denne. Ofte ble konstitusjoner, eller tolkninger, med mer detaljerte regler for dagliglivet opprettet. Disse var basert på ordensregelen og den ønskede strengheten i forhold til dagliglivet i klosteret. Takket være den store mengden benediktinerklostre var Benedikt av Nursias ordensregel lenge den mest utbredte. Under Karl den stores regjering var Benedikts ordensregel fastlagt som den gjeldende. Fra midten av det trettende århundret fastla paven at den mer generelle regelen til Augustin skulle brukes når nye klosterordener ble opprettet. Den regelen består av fem ulike tekster, et brev som omhandler klosterlivet finnes i to versjoner: en for kvinner og en for menn. Augustins regel brukes av flere ordener enn augustinerne, utenfor denne ordenen er det hovedsakelig tiggerordnene som lever etter den. Blant disse er det bare fransiskanerne som har en annen orden. Fransiskanernes søsterorden, klarissene følger deres grunnlegger, Klara av Assisis regel, med unntak av noen kongregasjoner som har skilt seg ut fra klarissene.
Ordensreglene kan inneholde regler og bestemmelser for mange av klosterlivets aspekter. Basis er de evangeliske råd, leveregler fra evangeliene, kallet til å leve i lydighet, kyskhet og fattigdom. Hovedsakelig er det regler og retningslinjer for bønnetider, spesielt i forbindelse med tidebønnene og antallet salmer som skal bes. Av og til er også hvilke salmer som skal bes fastlagt. Andre regler omhandler novisiatet, hvordan måltidene skal avholdes, arbeid som skal utføres, forskrifter med hensyn til åndelig litteratur og meditasjon, fordeling av ulike oppgaver og roller innen klosteret og da særdeles med hensyn til abbeden. Rollene andre foresatte for klostersamfunnet innehar kan også behandles.
Bortsett fra formelle regler har en del klosterordener og kongregasjoner også dokumenter som dekker ting som oppførsel og spiritualitet. Et eksempel på dette er dominikanerordenens konstitusjon. Klostrene som antok reglene etter reformasjonen som hadde funnet sted i klostrene i Gorze og Cluny i det tiende århundre fulgte egne consuetudines, «vaner». I det tolvte århundre spilte dokumenter som Magnum exordium og Carta caritatis (skrevet av Stephan Harding) en viktig rolle ved siden av Bernhard av Clairvaux'skrifter innen Cistercienserordenen. The Spiritual Exercises of Saint Ignatius er forpliktet lesestoff for medlemmer av jesuittordenen.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Benedictus' ordensregel
- Augustinus' ordensregel
- Frans av Assisis regler
- Clara av Assisis regel
- Karmelittordenens regel
- Columbanus' regel