Operasjon Paul Bunyan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Operasjon Paul Bunyan var den amerikanske hærens respons til «øksemordet», en hendelse der to offiserer fra den amerikanske hæren ble drept av nordkoreanske soldater den 18. august 1976, mens de arbeidet med å beskjære et tre i den felles sikkerhetssonen mellom Nord- og Sør-Korea. FNs overkommando besluttet etter mordene at treet skulle felles med overvelmende styrke. Operasjonen, som ble oppkalt etter den mytiske tømmerhoggeren Paul Bunyan, var ment som en demonstrasjon av amerikansk og sørkoreansk styrke, men var også nøye planlagt for å unngå videre eskalasjon av spenningen. Operasjonen ble planlagt av General Richard G. Stilwell og hans stab ved FNs hovedkommando i Seoul.

Styrker i bruk[rediger | rediger kilde]

Operasjonen ble iverksatt klokken 07:00 den 21. august, tre dager etter øksemordet. En konvoi bestående av 23 amerikanske og sørkoreanske kjøretøy, betegnet «Task Force Vierra», kjørte inn i JSA uten forvarsel til de nordkoreanske styrkene, som kun hadde en av sine observasjonsposter bemannet på den tiden av døgnet. I kjøretøyene var det to åttemannslag med militære ingeniører utstyrt med motorsager for å kappe ned treet. Disse lagene ble fulgt av to 30-manns sikkerhetslag fra JSAs sikkerhetsstyrke, som var bevæpnet med pistoler og økseskaft. Det andre laget sikret den nordre inngangen til JSA via broen der, mens det tredje laget sikret den sørlige delen av området.

Samtidig hadde et lag fra B-kompaniet, ledet av kaptein Walter Seifried, aktivert sprengladningene under broen på sørkoreansk side, og hadde siktet inn 165mm kanonen på en M728 på midten av broen for å sikre at den ville ødelegges, skulle ordren bli gitt. På samme tid konstruerte også et lag fra samme kompani flåter på Imjinelven, i tilfelle situasjonen krevde evakuasjon via den ruten.

I tillegg ble de støttet av et 64-manns lag fra Sør-Koreas elitestyrker, bevæpnet med klubber og trent i tae kwon do, som egentlig skulle være ubevæpnet. Men med en gang de hadde parkert sine kjøretøy nær broen i JSA, begynte de å hive ut sandsekker som dekte gulvet i lastebilene de ankom i, og delte ut M-16 rifler og M-79 granatkastere som hadde ligget skjult under. Flere av spesialstyrkene hadde også sektorminer (Claymore) festet til brystet, og hadde avfyringsmekanismen i hendene mens de ropte til nordkoreanerne at de skulle krysse broen.

Et amerikansk infanterikompani i 20 transporthelikoptere og 7 Cobra angrepshelikopter sirklet bak dem. Bak disse helikopterene fløy B-52 Stratofortress bombere eskortert av F-4 Phantom II fra Kunsan flybase og sørkoreanske F-5 Freedom Fighter i større høyde. Ved flybasen i Taegu stod General Dynamics F-111 Aardvark-bombere klare, og hangarskipet USS «Midway» (CV-41) med sine støtteskip hadde også blitt flyttet inn til en posisjon rett utenfor kysten. I tillegg var det mange flere tungt bevæpnede tropper med amerikansk og sørkoreansk infanteri og artilleri utenfor den demilitariserte sonen. Baser nær den demilitariserte sonen var klargjort for ødeleggelse, i tilfelle Nord-Korea ga en militær reaksjon. I tillegg ble 12 000 ytterligere styrker beordret til Korea, inkludert 1 800 marinesoldater fra Okinawa.

Alt i alt bestod Task Force Vierra av 813 mann, nesten hele den amerikanske hærens støttegruppe, som JSF var en del av; et sørkoreansk oppklaringskompani, et sørkoreansk spesialstyrkekompani, og medlemmer av et riflekompani fra det 9. amerikanske infanterikompani. I tillegg var samtlige FN-styrker i Sør-Korea kampklare.

Operasjonen[rediger | rediger kilde]

Ingeniørene i konvoien, to lag fra B- og C-kompaniet, ledet av førsteløytnant Patrick Ono, hadde to dager før foretatt en rekonnasanse av treet forkledd som en koreansk korporal. De forlot kjøretøyene idet de ankom, og klatret opp på taket til transportkjøretøyene for å begynne å sage ned treet. Det andre lagets kjøretøy ble parkert nær broen, mens resten av soldatene spredte seg i området for å beskytte ingeniørene.

Nord-Korea svarte raskt med omtrent 150-200 soldater, bevæpnet med maskingevær og rifler. De nordkoreanske troppene ankom hovedsakelig i busser, men forlot ikke disse til å begynne med. Idet troppene ankom, ga Vierra signal over radio til helikopterene og jagerflyene, som kom til syne over horisonten. Nordkoreanerne forlot raskt bussene og begynte å sette opp tomanns maskingeværposisjoner. Fra disse fulgte de med i stillhet i 42 minutter mens treet ble felt, tre minutter raskere enn planlagt. To veiblokkader satt opp av nordkoreanerene ble også fjernet, mens sørkoreanske tropper vandaliserte to nordkoreanske observasjonsposter. Trestumpen, som var nesten seks meter høy, ble stående som planlagt.

Fem minutter etter at operasjonen startet, ga FNs kommandosentral beskjed til sine nordkoreanske motstykker at et arbeidslag fra FN hadde gått inn i JSA for å "fullføre arbeidet som ble påbegynt i fred".

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Selv om operasjonen ble gjennomført uten hendelser, var det bekymringer for at den kunne skape en bredere konflikt. Hendelsen førte til økt spenning langs den koreanske demilitariserte sonen, men utviklet seg ikke til en krig. Noen skudd ble avfyrt mot et amerikansk helikopter som sirklet Panmunjom senere den dagen. Helikopteret hadde med seg generalmajor Morris Brady, men ingen ble skadd.

FNs kommandosentral forlangte at nordkoreanerene skulle «straffe de involverte og gjøre godt ovenfor familiene til de skadde og drepte». Senere på dagen etter Operasjon Paul Bunyan mottok de en melding fra Kim Il-sung, som beklaget hendelsen uten å påta seg skyld. Beskjeden ble videreformidlet av en høyere offiser i den nordkoreanske våpenhvilekommisjonen, generalmajor Han Ju Kyong, til hans motpart, kontreadmiral Mark Frudden. Beskjeden var: «Det var en god ting at ingen større hendelser hadde skjedd ved Panmunjom i en lang periode. Det er leit at en hendelse skjedde i JSA, Panmunjom denne gangen. En innsats må gjøres slik at slike hendelser ikke skjer igjen i fremtiden. I dette øyemed må begge sider gjøre en innsats. Vi ber deres side om å unngå provokasjoner. Vår side vil aldri provosere først, men tar kun handlinger i selvforsvar når vi blir provosert. Dette er vår konsekvente holdning.» Selv om dette ikke gikk langt nok til å gi et akseptabel svar for den amerikanske administrasjonen, besluttet de å fremheve dette som et steg i riktig retning, og var helt klart ikke interessert i en konfliktøkning.

JSAs fremre base, Camp Kitty Hawk, ble senere gitt navnet Camp Bonifas for å hedre den drepte kompanisjefen. Stubben av treet ble kappet ned i 1987, og en minneplate i messing ble satt opp på stedet. FNs kommandosentral har hatt minneseremonier på stedet hvert år.

Hendelsen førte til at grenselinjen i JSA ble respektert, med unntak av inne i de blå bygningen som står på grensen.

Øksen som ble brukt i øksemordet er utstilt ved Nord-Koreas fredsmuseum.

General William J.Livsey, som var kommandør for USAs hærstyrker i Sør-Korea fra 1984 til 1987, bar med seg en stokk laget av poppeltreet som var kjernen i øksemordet-hendelsen og Operasjon Paul Bunyan. Stokken ble seremonielt overrekt til general Louis C. Menetrey da Livsey pensjonerte seg.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]