McDonnell Douglas F-4 Phantom II

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra F-4 Phantom II)
Hopp til: navigasjon, søk
F-4 Phantom II
F-4 Phantom II
USAF F-4 Phantom II
Informasjon
Rolle Jagerfly / Jagerbomber
Produsent McDonnell Douglas
Designet av David S. Lewis, Jr.
Første flyvning 27. mai 1958
Introdusert 30. desember 1960
Utfaset 1992 (Storbritannia)
1996 (USAF)
2013 (Tyskland)
Status I bruk
Brukt av USAF
United States Navy
United States Marine Corps
RAF
Produsert 19581981
Antall produsert 5 195
Enhetspris US$ 2.4 millioner som ny (F-4E)

McDonnell Douglas F-4 Phantom II er et amerikansk to-seters jagerfly og jagerbomber spesielt kjent for sin rolle under Vietnamkrigen. Flyet ble produsert i USA, men mange andre land har også tatt det i bruk. Det ble produsert et antall varianter av flyet deriblant én til bruk på hangarskip – én som vanlig jagerfly og én som jagerbomber.

Flyet skulle være en erstatning for det gamle F3H Demon, noe det gjorde med glans. Australia, Egypt, Tyskland, Hellas, Iran, Israel, Japan, Sør-Korea, Spania, Tyrkia og Storbritannia kjøpte flyet.

Totalt ble det bygd 5 195 F-4 – 5 057 ble bygd i St Louis, Missouri i USA mens 138 fly ble lisensprodusert av Mitsubishi i Japan. F-4 Phantom II var i bruk i USA og Storbritannia fra 1968 til 1996, og da hadde det fløyet 27 350 000 km til sammen.

Brukerland[rediger | rediger kilde]

Varianter[rediger | rediger kilde]

F-4A, B, J, N og S
  • Varianter for U.S. Navy and og U.S. Marine Corps. F-4B ble oppgradert til F-4N, og F-4J ble oppgradert til F-4S.
F-110 Spectre, F-4C, D og E
  • Varianter for U.S. Air Force. F-4E introduserte en intern M61 Vulcan kanon. F-4D og E var de mest produserte variantene av flytypen, ble eksportert i store antall, og ble også svært mye brukt underSemi Automatic Ground Environment (SAGE) luftvernsystemet.
F-4G Wild Weasel V
  • En dedikert SEAD variant for U.S. Air Force med oppgradert radar og styringsystemer, konvertert fra F-4E. F-4G benevnelsen ble også tidligere brukt på en vidt forskjellig versjon av flytypen til U.S. Navy.
F-4K og M
  • De respektive variantene for Royal Navy og Royal Air Force. Disse ble utstyrt med Rolls-Royce Spey turbofans. To Rolls-Royce 9 305 kg etterbrenningstrykk Spey 202 turbofan-motorer. (Rolls-Royce Turbofans i RAF's versjoner.)
F-4EJ
  • Forenklet versjon av F-4E som ble eksportert til, og lisensbygget i, Japan.
F-4F
  • Forenklet F-4E som ble eksportert til Tyskland.
QRF-4C, QF-4B, E, G, N og S
  • Fly tatt ut av tjeneste som ble konvertert til fjernstyrte droner. Brukt for skytetrening og forskning på defensive systemer utført av USAF og USN / USMC.
RF-4B, C, og E
  • Varianter for taktisk rekognisering.

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

Dimensjoner F-4D F-4E F-4G
Vingespenn 11,71 m 11,71 m 11,71 m
Lengde 17,76 m 19,20 m 19,20 m
Høyde 4,95 m 5,02 m 5,02 m
Vingeareal 49,24 m² 49,24 m² 49,24 m²
Nettovekt 13 144 13 757 13 300
Ytelser
Topphastighet 2 390 km/t 2 390 km/t 2 300 km/t
Klatrehastighet 243,8 m/s 311,9 m/s -
Maksimal vekt med last 26 874 kg 28 030 kg 28 300 kg
Operativ radius 1 353 km 1 266 km 964 km
Annet
Motor 2× General Electric J79-GE-15 turbojetmotorer
( 48,49 kN / 75,62 kN med etterbrenner )
2× General Electric J79-GE-17A turbojetmotorer
( 52,53 kN /

79,62 kN med etterbrenner )

2× General Electric J79-GE-17A turbojetmotorer
( 52,53 kN / 79,62 kN med etterbrenner )
  • Våpen: Fire Sky Flash eller Sparrow medium-rekkevidde luft-til-luft-styrte missiler, fire AIM-9 Sidewinder kort-rekkevidde luft-til-luft missiler og en 20 mm gatlingkanon.
Typetegning

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]