Ola Hanssen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ola Hanssen
Født1806Rediger på Wikidata
Død6. sep. 1840Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseRedaktør Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Ole Christopher Hanssen, kjent som Ola Hanssen (født 1806, død 6. september 1840[1]), var en norsk redaktør.

Liv[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av den tyske kjøpmannen Nicolai Hanssen (død i Trondheim 1834), som kom fra øya Pellworm og hadde slått seg ned i Trondheim. Moren Birgitte Marie Molde (død 1842) var prestedatter fra Stod. I 1827 tok han preliminæreksamen (en variant av examen artium uten latin) og var deretter redaktør for det opposisjonelle bladet Folkevennen i Trondheim fra 1828 til 1830. Dette bladet fikk ingen portonedsettelse av regjeringen og var derfor ute av stand til å holde det gående i lengden.

Siden bodde han en tid i Oppdal, hvor han var aktiv i bygdas sogneselskap og særlig arbeidet for å opprette en sparebank. Senere bodde han i Christiania, hvor han deltok i den politiske opposisjonen. I 1833 var han en av John Neergaards tilhengere, og under stortingsforhandlingene det året holdt han et 17. mai-lag hos Mor Sæther i Pipervika for opposisjonelle stortingsmenn, Henrik Wergeland, Sylvester Sivertson og andre. Han utga senere et skrift om Storthinget i 1833 (1835).

I 1838 ble Hanssen dømt til en pengebot på tre mark i Trondheim byrett for injurier mot Peder Bjørnson, sogneprest i Kvikne og far til Bjørnstjerne Bjørnson. Han var en av flere opposisjonelle skribenter som ble dømt som «tremarksmenn» i denne tiden. Saken gjaldt artikkelen «En egen Sag» i Christiania Intelligentssedler. Han forfalt senere på grunn av drikk og døde ung.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gløersen, Jørgen (1970). Dødsfall i Norge 1826-1840. Oslo: Foreningen. s. 163. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]