Mor Sæther
| Mor Sæther | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. okt. 1793 Grue | ||
| Død | 25. apr. 1851 (57 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Urtemedisiner, cunning folk | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Anna Johannesdotter Wiger (født 1793, død 1851) fra Solør. Hun ble i sin samtid viden berømt som klok kone.[1]
Hun flyttet til Smestad i Vestre Aker, der hun giftet seg i 1816 med pedell ved Anatomikammeret i Christiania Peder Pedersen Sæther, derav navnet Mor Sæther på folkemunne. Hun skilte seg fra Sæther men kunne dog ikke inngå nytt ekteskap før etter hans død. I 1829 giftet hun seg med oppasser Lars Bastian Nielsen, som hun allerede hadde et barn med, sønnen Halfdan Nielsen-Sæther (1826–1908). Familien bodde i Vinkelgaten 17 i Vika, hvor hun drev sin virksomhet. Herfra var hun også melkeleverandør til Slottet, og her var det Henrik Ibsen losjerte i 1850, da han kom fra stillingen som apotekmedhjelper i Grimstad for å ta examen artium.
Mor Sæther var flere ganger anklaget etter kvakksalverloven. Like før siste rettssaken mot henne startet i 1842, hadde hun fått inn en søknad om offentlig godkjennelse for sin virksomhet. Søknaden gikk etter mange runder i gjennom. Slik ble hun de siste årene av sitt liv en offentlig godkjent klok kone.
Blant hennes mest kjente bedrifter var forsøket på å helbrede Henrik Wergeland på dødsleiet. Hun snek seg to ganger inn på Rikshospitalet med urtemedisiner til dikteren, som kvitterte med å skrive hyldningsdiktet Mulig Forvexling til henne.
Mulig Forvexling (Mor Sæther) av Henrik Wergeland[rediger | rediger kilde]
- Beholder Maanen, Poeter!
- Dens Væsen er mig for flaut.
- Min Maane er gamle Moer Sæther
- i hendes snehvide Skaut.
- Paa selve Rigshospitalet
- jeg saae hende hver en Nat.
- Hun kom igjennem Portalet
- i Skikkelse af en Kat.
- Den Portner sig klø'de bag Øre:
- "Det var da en underlig Puus."
- Man Væsen af Katte bør gjøre
- i Bygninger fulde af Muus.
- Men under mit Vindu kommen,
- flux skiftede Katten Ham.
- Der stod i Skaut og i Kaabe
- en pyntelig gammel Madam.
- Ad Vinduets Glar hun længe
- som Maanen stirred ind,
- saa Begge jeg forvexlet
- har vist i Febersind.
- Hun nærmer sig, Hun nærmer sig
- som Maaneskinnet stilt.
- Hvem sidder der? Nu kan jeg kun
- fortælle Resten vildt.
- Saa skinner ei Aftenstjernen,
- ei Mars'es Karneol,
- som Lægedraaberne funkled
- i Tryllerskens Phiol.
- Der sad Hun som af Fosfor,
- i Natdragt hvid som Sne;
- dog lyste mod den Phiolen
- som Ild mod Lysetræ.
- Der sad Hun som Lapmarks-Uglen,
- den hvide med guldguult Blik;
- dog lyste mod det Phiolen,
- ja med et Iisblinks Stik.
- Jeg tømmer et Primulabæger,
- en Aurikel med Nektarsaft
- til Ære for gamle Moer Sæther
- og hendes Phioles Kraft.
- Jeg trende Draaber smagte,
- og deraf Følgen blev
- de tre Minutters Helse,
- hvori jeg dette skrev.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «1814-2014: Glåmdøler som har satt spor». Glåmdalen. 16. mai 2014.