Odd Bye

Odd Bye
Født		27. feb. 1916 Horg i Sør-Trøndelag
Død		26. mai 2010 (94 år)
Beskjeftigelse		Redaktør
Embete		Statssekretær (Statsministerens kontor, 1965–1971)
Parti		Senterpartiet
Nasjonalitet		Norge

Odd Bye (født 27. februar 1916 i Horg i Sør-Trøndelag, død 26. mai 2010) var en norsk pressemann og politiker (Sp).

Familie og oppvekst

Faren, Anders Statiussen Bye (født 19. juni 1876, død 21. oktober 1947 var handelsmann og senere gårdbruker. Han kom fra gården Bye som ligger like ved Horg kirke i Melhus kommune. Han eide og drev gården Moa som ligger like ved Lundamo stasjon.

Moren, Berit Bye (født 28. april 1876, død 21. oktober 1937 var datter av lærer Ole Olsson Bye som kom fra Oppigarden i Skaun og hadde Bye-navnet derfra. Bestefaren var kirkesanger i Horg kirke og skolelærer i bygda. Berit Bye var blant annet organist i samme Horg kirke.

Odd Bye var den yngste i søskenflokken etter Gislaug (f. 1903, Statius Jacob (f. 1906 og Borghild (f. 1911. De fire barna var alle musikalske og sangglade.

Etter barneskolen begynte Bye på Orkdal Landsgymnas i 1936 og tok studenteksamen i 1930 og fikk S i norsk hovedstil som en av 3000 studenter det året.

I 1940 begynte han å studere ved Universitetet i Oslo for å bli filolog. Han var kommet godt i gang med studiene, blant annet i tysk språk, da Gestapo etter hvert begynte å arresteree flere og flere studenter i 1943. Bye reiste derfor hjem til gården i Horg og hjalp sin far med gårdsdriften. Også ved sitt opphold i hjembygda deltok han aktivt i sang- og musikklivet under krigen blant annet som dirigent for sangkoret Lundarljom.

Under krigen ble han også motstandsleder i hjembygda for en gruppe på 18 mann som drev illegalt arbeid.

I 1946 giftet Bye seg med Olli Kjerstine Røskaft. Hun døde av poliomyelitt i 1947.

Journalist og politiker

Etter krigen begynte Odd Bye som journalist og var med å starte Dagsavisa i Trondheim. Hans første oppgave var å referere rettssaken mot Henry Rinnan. Bye ble kjent med Jon Leirfall som fikk han med som ny medarbeider i Stortinget i 1946 i Nationen. Her lærte han å kjenne politikere som blant annet prost Nils Trædal som var formann i Bondepartiet. Det var også Trædal som utnevnte Bye som redaktør av Rogaland i Stavanger høsten 1947. Høsten 1948 ble han redaktør for Bondepartiets presselag, det senere Senterpartiets pressekontor i Oslo.

I 1950 møtte han en dame i Stortinget – Borghild Wiencke – som var translatør og nettopp kommet hjem fra studieopphold i Amerika. Etter at de hadde giftet seg, dro de i 1952 på studietur til Amerika og kjørte bil USA rundt. Sommeren 1953 kom de hjem og Bye fortsatte som stortingsmedarbeider og var aktiv med i den politiske debatt gjennom artikler i Senterpressen. Sammen med stortingsdelegasjoner fikk han mange interssante turer til blant annet Russland, Tyskland og de nordiske landene.

Krigsseilersaken

Per Borten, som var fra samme bygda som Bye, ble en god venn. Da Borten dannet regjering 12. oktober 1965, ble Bye Norges første statssekretær som fikk arbeid ved Statsministerens kontor. Blant de oppgavene Bye fikk som statssekretær var arbeidet med krigsseilersaken. Både Borten og Bye reagerte skarpt på at Høyesterett hadde vedtatt å inndra 150 millioner kroner som norske sjøfolk hadde opptjent under 2. verdenskrig i Nortrashipfondet. Men Gerhardsen-regjeringen hadde brukt pengene til andre formål. Bye tok, etter et møte med blant annet statsminister Borten og Norges Krigsseilerforbund, tak i saken, og Bye fikk i oppgave å finne en løsning. Dette resulterte i at en bredt sammensatt komité foreslo å gi krigsseilerne en hønnorgave ”ex gratia” på 100 millioner kroner som en takk til krigsseilerne og deres etterlatte. Dette ble vedtatt i Stortinget i 1969. For sin aktive medvirkning i denne saken ble statssekretær Odd Bye tildelt Norges Krigsseilerforbunds høyeste utmerkelse «Torpedo-plaketten». Noen år etterpå utbrøt representanter fra krigsseilerne: «Vi hadde aldri drømt om at krigsseilersaken skulle bli løst av to bønder».

Sjefredaktøren

Etter at regjeringen Borten gikk av i 1971 gikk Bye tilbake til arbeidet som redaktør for Senterpressen. Senterpressen hadde om lag 15 aviser rundt omkring i landet som sympatiserte med Senterpartiet og Bye skrev en rekke artikler og lederartikler i disse avisene. Blant annet i EEC/EF-saken var Bye svært klar i sine meninger og advarte mot det han på sikt anså å være en unionsdannelse. Bye gikk av med pensjon i 1984.

Egen familie

Odd Bye og Borghild Wiencke fikk en datter, Berit Elisabeth (født 4. januar 1960. Hun tok økonomiutdannelse i USA og er bosatt i Hongkong.

Byes hustru, Borghild Wiencke, gikk bort i 1999.

Kilder

• «Odd Bye er død». senterpartiet.no. 27. mai 2010. Arkivert fra originalen 12. juni 2011. Besøkt 27. mai 2010. 

Eksterne lenker

• Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata