Apostasi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Logo fra kampanje for apostasi i Spania
Skisse over land hvor apostasi fra islam straffes (2013)

Apostasi (fra gresk: αποστασία) betyr «frafall», og brukes om frafall fra troen innenfor en gitt religion. Det er normalt et uttrykk som brukes av de tilbakeblivende religionsutøvere om utbryterne. Typiske grunner til frafall er når troen hos personen blir til vantro eller ikke-tro, altså en avvisning av religionen, eller konversjon. Det kan imidlertid også skyldes ekskommunikasjon, forfølgelse eller hvis personens tro etter hvert avviker så mye i forhold til den ortodokse religion at det ses på som en ny religion.

Apostasi i kristendommen[rediger | rediger kilde]

Kristendommen er i seg selv fra et jødisk synspunkt et frafall fra jødedommen og Moseloven. Om Paulus sies det i Apostlenes gjerninger (21:21):

Sitat ...du lærer de jødene som bor blant hedningene, å vende seg fra Moses, og sier at de ikke skal omskjære barna sine og ikke leve etter skikkene våre.Sitat

Derimot er det fra et kristent synspunkt nettopp kulminasjonen på jødedommen å ta imot den ventede Messias, altså Jesus Kristus.

Ut over dette forekommer ordet apostasi (frafall) kun i Paulus' andre brev til tessalonikerne om forutsigelsen av et stort frafall i de siste tider. Imidlertid er frafall et stort tema i Det nye testamente, hvor det ofte advares mot alt som kan føre en bort fra troen.

I kirkehistorien finnes likeså mange eksempler på apostasi, særlig i forbindelse med forfølgelse.

Apostasi i islam[rediger | rediger kilde]

Det er tre kategorier av forbrytelser innenfor den tradisjonelle Sharia-loven som kan resultere i dødsstraff. Det er «Hudud» (Guds grenser), mord og apostasi (frafall). Nøyaktig hvilken grad av straff som skal benyttes overfor apostasi varierer ut i fra tolkningen av surene. I likhet med Bibelen består også Koranen av selvmotsigende innehold og både anmoder til dødsstraff av apostater, samt til å ikke gjøre det. Ettersom tekstene i følge læresetningene ble nedskrevet på arabisk nøyaktig slik den ble åpenbart til Muhammed, skal teksten også leses bokstavelig.[1] Det er antatt at Koranen i sin endelig form ble nedskrevet innen 656 e.kr., og på den tiden var leseferdighetene forbeholdt de lærde.[2] Substantivformen av verbet قرأ qara'a , (Koranen) betyr «resitere» og henviser muligens til at teksten skal gjengies av muslimen (den hengivende til Allaha), men forståes og rettledes av den lærde (ofte omtalt som imam). Derimot medfører den stigende andelen lesekyndige i vår egen tid til økning av både kompetente, men også inkompetente lesere av Koranen (og oversettelsene) med vektlegging på voldsfokuserte vers- og surer.

I henholdt til sure 4, vers 89 kan det tolkes i den retning at apostaten skal drepes:

«De som ønsker at dere skal avvise troen som de gjør, og dermed være på samme fot (som dem): Ta ikke venner fra deres rekker før de flykter i veien for Allah (fra det som er forbudt). Men hvis de overløper, griper du dem og dreper dem uansett hvor du finner dem; og (i alle fall) ikke ta venner eller hjelpere fra sine rekker» (sure 4, vers 89) [3]

Derimot i sure 17, vers 15 kan det oppfattes som at omgivelsene ikke skal gripe inn, selv om at den frafalne (apostaten) tilsynelatende kan utsettes for voldshandling etter advarsel.

«Den som mottar veiledning, mottar det til egen fordel: Den som kommer på villspor gjør det til sitt eget tap: Ingen bærer av byrder kan bære andres byrde, og heller vil vi ikke føre vår vrede på besøk før vi har sendt en budbringer (for å advare)» (Sure 17, vers 15) [4]

Flere muslimske ekstremister har påstått at frafall innen islam skal føre til dødsstraff. De fleste muslimer i Norge mener at det ikke eksisterer slike vers i Koranen[trenger referanse]. Dette er et omstridt tema i den muslimske verden. I vesten går man ut ifra at islam utfører apostasidødsstraff. Islam.no fordømmer slike handlinger og mener at dette ikke har noe med islam å gjøre. 'Det er ingen tvang i religionen' som kommer fra kapittel 2 i Koranen, menes å være abrogert. Selv om muslimer mener at den som forkaster et ord fra Koranen regnes ikke som å være 1% muslim.[trenger referanse].

Flere vers i Koranen starter med 'Herren sa englene' og deretter skrift som beskriver straff. Med dette mener muslimene at det skal skje i dommedag og ikke i nåtiden. Apostasidødsstraff skal med andre ord skje i dommedag, mener muslimer i Norge[trenger referanse].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Den Hellige Koranen». koran.no. Besøkt 1. januar 2020. 
  2. ^ Vogt, Kari (24. juni 2019). «Koranen». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 1. januar 2020. 
  3. ^ «The Quran, sura 4, verse 89». www.perseus.tufts.edu. Besøkt 1. januar 2020. 
  4. ^ «The Quran, sura 17, verse 15». www.perseus.tufts.edu. Besøkt 1. januar 2020. 
religionsstubbDenne religionsrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.