Norsk Front

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Norske nasjonalromantiske motiver var populære som illustrasjoner i nynazistiske miljøer.

Norsk Front, forkortet NF, var et tidligere norsk, nasjonalistisk politisk parti. Det ble dannet i 1975 av unge nynazister, nasjonalister og antikommunister fra ulike små grupperinger, deriblant Nasjonal Ungdomsfylking (NUF) som oppstod på midten av 1960-tallet, og med støtte fra tidligere medlemmer av Nasjonal Samling organisert i Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie. Partiet ble ledet av «føreren» Erik Blücher og hadde på det meste omkring 1400 medlemmer og tilsvarende mange tilhengere. Norsk Front ble nedlagt i 1979 etter at en aktivist sprengte to bomber mot demonstranter i Faglig 1.maifronts tog i Oslo det året.

Norsk Front ble etterfulgt av Nasjonalt Folkeparti i 1980 som hadde samme ideologi, men Blüchers tilhengere måtte søke medlemskap for å bli.[1] Flere av lederne i det nye partiet fikk senere fengselsstraffer for sprengningsaksjoner og annen kriminalitet. Nasjonalt Folkeparti ble oppløst i 1991.

Historie[rediger | rediger kilde]

Norsk Front ble stiftet 10. oktober 1975 under et styremøte i NUF. På partiets første riksmøte i november samme år ble Erik Blücher valgt som formann og Alf løken til nestformann. Andre styremedlemmer var Bitten Cathrine Lunde, Jan Andersen og Georg Farre. Tor Petter Hadland ble valgt som organisator for partiets ordensvern. På riksmøtet ble også partiets metoder diskutert, hvor det ble enighet om at metoder utover tradisjonelle parlamentariske virkemidler måtte vurderes samtidig som ledelsen holdt fast ved at partiet først måtte forsøke å registrere seg som parti på vanlig måte.[2]

I forkant av stiftelsen mottok NF støtte fra gamle medlemmer av Nasjonal Samling som nå var tilknyttet miljøet rundt avisen Folk og Land. Etter kort tid begynte derimot avisen å distansere seg fra partiet og Blücher, og NF ble i stor grad fjernet fra avisens spalteplass. Bruddet var kortvarig og nynazister fortsatte å bidra i avisen.[3]

Norsk Front søkte første gang til kommunaldepartementet med 1054 underskrifter, og var dermed over den pålagte grensen på 1000 underskrifter. Søknaden ble allikevel avslått med den begrunnelse at styrevedtaket om navneendring fra Nasjonal Ungdomsfylking til Norsk Front ikke var tilstrekkelig. Legimiteten til underskriftene ble også dratt i tvil, men underskriftene ble senere påvist å være reelle. NF søkte på nytt i 1976 og fikk på nytt avslag. Begrunnelsen var en lovendring med krav om 3000 underskrifter som var gjort i mellomtiden. NF innledet etter dette det Tor Petter Hadland omtalte som ”den underjordiske kampen”. [4]

Intern splittelse[rediger | rediger kilde]

Blücher uttalte i partiets medlemsavis Attakk at NFs endelige mål var å verne om vår rase og kultur og sikre en raseren fremtid. Blücher fastholdt at partiet ønsket innflytelse gjennom parlamentariske og lovlige kanaler, men opprettholdt at voldsbruk kunne forsvares i visse tilfeller. Fra høsten 1975 startet NF arbeidet med å opprette egne kampgrupper i regi av Tor Petter Hadland. Kampgruppene ble utstyrt med egne uniformer. Kampforbundet ble oppløst da Hadland forsvant fra partiet. Aksjonsgruppen var erstatningen og medlemmene ble påkrevd å være med på minst 50% av Norsk Front sine aksjoner. Det oppstod etter hvert splittelse i partiet om hvor langt partiet kunne gå med aksjoner.[5] Den ene fløyen ønsket en utvikling mot et nasjonalistisk parti med deltagelse i valg, mens den andre fløyen ønsket la mer vekt på aksjoner og rekruttering av aktiv ungdom uten strenge ideologiske krav. Sistnevnte fløy fikk mest innflytelse i partiet i perioden 1977-1979. Partiet la i denne perioden mer vekt på anti-kommunisme enn nazisme i sin markedsføring. Rasistisk motivert herværk og aksjoner uten direkte tilknytting til partiet ble ofte nevnt og rost i Attakk. Dette bidro til å rekruttere flere ungdommer til partiet. [6]

I 1979 ble Norsk Front knyttet til bombeangrepet på 1. Maitoget. Gjerningsmannen, Petter Kristian Kyvik var medlem av NF, og Blücher ble siktet for psykisk medvirkning. Denne siktelsen ble senere henlagt grunnet bevisets stilling. 3. mai møttes Norsk Front til medlemsmøte diskutere hendelsen. Flere unge nynazister ble hentet inn til avhør og i kjølvannet av hendelsen forlot flere partiet. Partiet opplevde stor pågang med negativ presseomtale etter hendelsen og 26. juli erklærte Blücher at Norsk Front var oppløst. Kort tid senere ble Nasjonalt Folkeparti opprettet bestående av den gamle kjernen i Norsk Front, men frafallet av medlemmer var markant.[7]  

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norgesrevyen 1979 s. 282.
  2. ^ Bangsund, Per (1984). Arvtakerne - Nazisme i Norge etter krigen. Oslo: Pax Forlag AS. s. 165–166. ISBN 82-530-1362-0. 
  3. ^ Bangsund, Per (1984). Arvtakerne - Nazisme i Norge etter krigen. Oslo: Pax Forlag AS. s. 170–172. ISBN 82-530-1362-0. 
  4. ^ Bangsund, Per (1984). Arvtakerne - Nazisme i Norge etter krigen. Oslo: Pax Forlag AS. s. 165– 172. ISBN 82-530-1362-0. 
  5. ^ Bangsund, Per (1984). Arvtakerne - Nazisme i Norge etter krigen. Oslo: Pax Forlag AS. s. 174–177. ISBN 82-530-1362-0. 
  6. ^ Bangsund, Per (1984). Arvtakerne - Nazisme i Norge etter krigen. Oslo: Pax Forlag AS. s. 184. ISBN 82-530-1362-0. 
  7. ^ Bangsund, Per (1984). Arvtakerne - Nazisme i Norge etter krigen. Oslo: Pax Forlag AS. s. 196. ISBN 82-530-1362-0. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]