Norge i rødt, hvitt og blått

«Norge i rødt, hvitt og blått» er én av Norges mest kjente nasjonale sanger. Den er mye brukt på 17. mai. Sangen er fra okkupasjonstiden (1941), med tekst av Finn Bø, Bias Bernhoft og Arild Feldborg. Melodien er komponert av Lars-Erik Larsson, opprinnelig som «Obligationsmarschen» med tekst av Alf Henrikson – et bestillingsverk for den svenske staten.

Tekst

Teksten til «Norge i rødt, hvitt og blått» er rettighetsbelagt. Finn Bø har utgitt den i sin bok «Jeg tar mig den frihet» fra 1946, der han opplyser at teksten ble skrevet i 1942.

Bakgrunn

Sangen skulle stimulere salget av såkalte försvarsobligationer. Inntektene skulle gå til å styrke det svenske forsvaret, blant annet ved å «gjuta kanoner» og «ladda patroner», som det står i teksten. I et feiende refreng understrekes budskapet ytterligere: «Går du med efter obligationer / Har du hört vilken ränta vi får / Vi ska skramla till flera miljoner / Vi ska tömma vår spargris i år».

Året etter kom marsjen til Norge og ble forvandlet til en revyvise med tittelen «Det skal lyse igjen over byen». Teksten var nærmest identisk med dagens versjon av «Norge i rødt, hvitt og blått», med unntak av tittelen og det tredje verset. Visen var planlagt som avslutningsnummer i revyen Fra tid til annen på Chat Noir i Oslo og skulle, ifølge programheftet, framføres av revyartisten Synnøve Gleditsch sammen med hele ensemblet. Det ble det likevel ikke noe av. Det statlige sensurorganet Teaterdirektoratet, opprettet av okkupasjonsmakten, grep inn etter generalprøven og stoppet videre fremføring av nummeret. Dette skjedde til tross for at revynummeret, i henhold til praksis, var oversendt Teaterdirektoratet og godkjent i forkant av revyen. Den enorme begeistringen som «Det skal lyse igjen over byen» vakte på generalprøven, skal ha vært årsaken til at direktoratet til slutt forbød revynummeret.

Heller ikke resten av revyen forløp som normalt. På premieredagen 21. mai 1941 stoppet forestillingen av seg selv som følge av streik ved alle landets teater. Aksjonen var et svar på Nasjonal Samlings stadige innstramming av ytringsfriheten. Leif Juster, skuespiller ved Chat Noir, var én av flere teatertillitsmenn som ble satt i fengsel. Med trussel om dødsstraff for de involverte, ble streiken avblåst etter fem uker.

Ny premieredato for revyen var 16. juli 1941. Revyen, også kjent som Trangviksrevyen, gikk av stabelen som planlagt, men uten finalenummeret «Det skal lyse igjen over byen». I stedet fortsatte visen å leve sitt eget liv, nå som illegalt flygeblad, blant annet under titler som «Flagget vårt» og «Rødt, hvitt og blått».

Under fredsjubelen i mai 1945 dukket den opp igjen i revyen Det smaker av fugl. I et av numrene kom den legendariske revyartisten Lalla Carlsen på scenen, kledd i rødt, hvitt og blått, og sang den versjonen man kjenner i dag. Visen var ikke lenger et fordekt håp om fred, men en rungende fredshyllest. Det tredje verset var skrevet om, og visen hadde fått sin endelige tittel: «Norge i rødt, hvitt og blått». En innspilling av revynummeret ble gjort i desember 1945 og foreligger på grammofonplate.

Revynummeret ble en stor suksess. Én publikummers reaksjon, formidlet av revyforfatter Alfred Næss, forteller om hvilke sterke følelser den kunne utløse:

«… Under hele visa til Lalla, han var så grepet. Han satt, han trampet, han knyttet hendene. Han visste ikke hvordan han skulle greie å holde seg til visa var slutt. Da brøt han ut i tramping, hyling, han klappet så handflatene var knallande rød. Til slutt så visste han ikke hvordan han skulle få gitt uttrykk for sin fantastiske begeistring. […] Da tok han dette programmet – et lite stykke stensilert – og så satt han og tygde det i seg bit for bit og svelget det hele bare for å få gjort noe i den usannsynlige begeistringen …» (NRK P1, 1997)

Lenge sto revyforfatter Finn Bø alene som opphavsmann til visen. I senere tid er hele forfatterkollegiet bak Chat Noir-revyen Fra tid til annen tilkjent æren for teksten: Bias Bernhoft, Arild Feldborg og Finn Bø. I programheftet står alle tre kollektivt oppført som forfattere.

Sangeren Jens Book-Jenssen med Carsten Kloumans kor og orkester fikk en hit med sangen i 1963 (på HMV AL 6119).

Sanger Arne Sveen fikk kort tid etter frigjøringen i oppdrag å for første gang spille sangen inn på plate, arrangert av Robert Levin. Innspillingen ble gjort i Jarlen kino i Åkebergveien 34, der Sveen stod for versene mens fem av samtidens kjente sangere, deriblant Theodor Andresen og Hans Tveten koret refrenget.

Innspillinger

År	Sangtittel	Albumtittel	Artist	Platetype	Platemerke og katalognummer
1945	«Norge i rødt, hvitt og blått»		Sverre Berghs ensemble, refr.: Harald Larsen	78-plate	Odeon D-6826
1945	«Norge i rødt, hvitt og blått»		Arne Sveen med kor og orkester	78-plate	Columbia GN 938
1963	«Norge i rødt, hvitt og blått»		Jens Book-Jenssen med Carsten Kloumans orkester og kor	single	His Master's Voice 45-AL 6119
2005	«Norge i rødt, hvitt og blått»	Til Dovre faller	Glittertind	MCD	KARMA087

Kilder

• Allsangboken Petra (2. utgave 1947, forhandlet av Firma kontrahent, Forlags- og reklamevirksomhet)
• Halse, Steinar, red. (1993). Humøret tok de ikke fra oss: norske krigshistorier : regler og rim, kamp- og nidsanger, kommentarer, vitser og anekdoter. Oslo: Grøndahl og Dreyers Forlag AS. ISBN 8250420047.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert utgave på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.]
• Bang-Hansen, Odd (1908-1984) (1961). Chat Noir og norsk revy. Oslo: J.W. Cappelens forlag.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert utgave på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.]
• Andreas Diesens revyarkiv
• Arild Feldborgs revyarkiv
• NRK P1 1997, Den ukjente historien om «Norge i rødt, hvitt og blått»: fra fredshåp til seiersmarsj (ved Erik Rasmussen, 17.5.1997, kl. 13.30)