Nore I kraftverk
| Nore I kraftverk | |||
|---|---|---|---|
 Nore I kraftverk ved Rødbergdammen i Uvdalselva | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Nore og Uvdal[1] | ||
| Vassdrag | Numedalsvassdraget | ||
| Magasin | Tunhovdfjorden[2] | ||
| Prod.start | 1928[1][3] | ||
| Eier | Statkraft Energi[1] | ||
| Operatør | Statkraft Energi[1] | ||
| Tekniske data | |||
| Slukeevne | 72 m³/s[4] | ||
| Fallhøyde | 361 meter[1] | ||
| Effekt | 206 megawatt[5][4] | ||
| Årsproduksjon | 1173.5 GWh[5] | ||
 Nore I kraftverk 60°16′03″N 8°57′28″Ø | |||
Nore I er et kraftverk som utnytter fallet mellom Tunhovdfjorden og Uvdalselva, som utgjør nedre vannspeil (Rødbergdammen) ved tettstedet Rødberg sentrum i Nore og Uvdal kommune i Buskerud. Kraftverket er heleid av Statkraft. Nore I er en del av Noreverkene. Kraftverket startet produksjonen i 1928 og produserer fortsatt strøm.
Det har en maksimal effekt på 206 MW og en årlig middelproduksjon på 1137 GWh. Kraftverket har 8 peltonturbiner.
Vannet som kommer ut av stasjonen renner ut i Rødbergdammen, der det samles slik at det kan brukes i Nore II og Rødberg kraftverk.
Tunhovdfjorden reguleres mellom 734 og 716 moh. Pålsbufjorden er også magasin for verket og reguleres mellom 749 og 746 moh. Halnefjorden er også en del av nedslagsfeltet til Nore I. Statkraft har bygget et småkraftverk i forbindelse med dammen som demmer opp Pålsbufjorden. Det overføres også vann fra elvene Okla og Borgåi.
Kraftstasjonsbygningen er tegnet av Carl Buch og Lorentz Harboe Ree.
Forhistorie[rediger | rediger kilde]
I 1907 vedtok Stortinget å kjøpe opp rettighetene i Norefallene.[6] Bakgrunnen for oppkjøpet var at Stortinget ønsket å ta en aktiv rolle i strømproduksjon og fordeling og for å unngå at utenlandske oppkjøpere skulle kjøpe rettighetene til Norefallene.[6] Dette var et av de første store kjøpene av fosser som staten gjorde. Målet var at strømmen som ble produsert i Nore I skulle kunne gi Oslo-området strøm.[7] Staten betalte 400 000 kroner for rettigheten.[8] Vedtaket om bygging av kraftverk ble vedtatt i 1918, 11 år etter kjøpet av fossen. Arbeidet begynte året etter.[9]
I 1915 begynte arbeidet med å demme opp Tunhovdfjorden, dammen ble ferdigstilt i 1920. Da denne var ferdig begynte byggingen av selve vannkraftverket. Kraftverket stod ferdig i 1927, og produserte strøm året etter.[10] Ved ferdigstillingen var Nore I det største kraftverket i Nord-Europa.[7]
Følger av byggingen av Nore I[rediger | rediger kilde]
Byggingen av Nore I førte til en stor tilflytting til kommunen, blant annet fordi man hadde behov for arbeidskraft og kompetanse i bygging og drift av vannkraftverket. I 1921 arbeidet rundt 500 mennesker med kraftverket, de fleste av disse var nyinnflyttede. I perioder førte dette til sosiale utfordringer. Et av de største sosiale problemene var alkohol, både produksjon og "gauking" (salg) av hjemmebrent. Konflikter og andre sosiale problemer knyttet til alkohol var en stort problem ved flere anlegg i perioden. En av de viktigste årsakene til alkoholproblematikken var brennevinsforbudet som førte til at stadig flere begynte med hjemmebrenning av alkohol, og at det derfor var lett å få tak i.[6] Ved Nore-anlegget ble det derfor opprettet stedlig politioppsyn for å holde orden.[6]
Byggingen av Nore I førte til at Rødbergs befolkning ble delt i to grupperinger: arbeiderne og bygdas egen befolkning. Dette kom blant annet til uttrykk ved todelt skolegård mellom bygdas egne og kraftverkarbeidernes barn.[6] Det var lite kontakt mellom bygdefolket og anleggsarbeiderne og det var store kulturelle forskjeller mellom de to gruppene. F.eks gikk anleggsarbeiderne i tog 1. mai, mens bygdefolket gikk i tog 17. mai.[6]
Før utbyggingen av Nore I startet lå det noen mindre gårder på Rødberg.[10] Med befolkningsveksten, som var et resultat av byggingen av Nore I, ble det bygget skoler, sykehus, butikker og boliger, for å møte det økte behovet. Disse lå i umiddelbar nærhet til arbeiderboligene og dette ble grunnlaget for Rødberg sentrum.[9]
Nore I var også bakgrunnen for at Numedalsbanen ble bygget helt opp til Rødberg. For å kunne bygge Nore I var det behov for jernbane for å frakte byggematerialer.[6] Jernbanen ble åpnet av kong Haakon VII i 1927. Behovet for transport til Noreverkene var begrunnelsen for å bygge jernbanen til Rødberg.[10]
Videre utbygging av Nore I[rediger | rediger kilde]
Utover krigsårene økte behovet for elektrisitet og man bygde ut kraftverket gjennom flere omganger: i 1939, 1942, 1943 og 1955.[10]
I 1997 ble rørgaten pensjonert, men den står enda langs fjellet. Nå går vannet i rør inne i fjellet fra Tunhovddammen ned til Rødberg.[10]
Nytt kraftverk var under planlegging i 2015. Det tekniske anlegget er i dårlig forfatning.[11] Disse planene ble lagt bort. Kraftverket skal i stedet rehabiliteres over mange år.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e https://www.nve.no/energiforsyning/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=310; NVEs vannkraftdatabase; besøksdato: 13. april 2020; utgiver: Norges vassdrags- og energidirektorat.
- ^ «Nore I». Statkraft. Besøkt 13. april 2020.
- ^ «Nore I vannkraftverk». Statkraft. Besøkt 2. februar 2021.
- ^ a b Norges vassdrags- og energidirektorat, NVEs vannkraftdatabase, www.nve.no, besøkt 13. april 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Statkraft, «Nore I vannkraftverk», besøkt 2. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g Thue, Lars (2006). Statens kraft 1890–1947.
- ^ a b Kalmry, Dag Einrem (1999). Kommunal kraftutbygging og økonomisk krise i mellomkrigstiden: konkursbehandling av kommuner?. Tromsø.
- ^ «NVE museum» (PDF).
- ^ a b «Historien vår | Statkraft». www.statkraft.no. Arkivert fra originalen 14. februar 2016. Besøkt 8. februar 2016.
- ^ a b c d e «Kraftverk: Nore I». www.nve.no. Besøkt 8. februar 2016.
- ^ «TU: Stor eksplosjonsfare ved norsk kraftverk».
Kilder[rediger | rediger kilde]
