Nordområdestrategien
Nordområdestrategien. Det er meningen at Nordområdestrategien skal være en ny dimensjon for utenrikspolitikken i Norge og blir beskrevet som regjeringens viktigste satsingsområde. Strategien ble lagt frem den 1. desember 2006 på en pressekonferanse i Norsk Polarinstitutts lokaler i Tromsø[1].
Nordområdestrategien handler om politiske grep innen kunnskapsproduksjon, kompetanseutvikling, urfolksspørsmål, folk-til-folk-samarbeid, miljø, forvaltning av marine ressurser, petroleumsvirksomhet, sjøtransport samt næringsutvikling.
Nordområdestrategien er nedfelt i de to regjeringserklæringene Soria Moria I og Soria Moria II og ble fulgt opp med en Stortingsmelding 2011.[2]
Blant hovedpunktene er en mer intens dialog med naboer, partnere og allierte om nordområdet.
Nordområdestrategien går inn for:
- en videreutvikling av petroleumsvirksomheten i Barentshavet samt økning av geologisk kartlegging.
- å lette grensepasseringen mellom Norge og Russlandytterligere.
- utrede behovet for nytt isgående forskningsfartøyfor å øke norsk tilstedeværelse.
- en ytterligere økning av forskningen i nord samt styrking av sjøsikkerheten på Svalbard.
- en økt satsing på kultursamarbeid i nord, især med Russland.
- vurdere oppstart av godstrafikk i en transportkorridor fra Asia til Nord-Amerika med Narvik som knutepunkt.