Hopp til innhold

Nordlig sjøelefant

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nordlig sjøelefant
Nordlig sjøelefant
Nomenklatur
Mirounga angustirostris
Gill., 1866
Populærnavn
nordlig sjøelefant,
nordlig elefantsel
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovpattedyr
FamilieSelfamilien
SlektMirounga
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: marint
Utbredelse:

Nordlig sjøelefant (Mirounga angustirostris) er en av to arter med sjøelefanter (Mirounga) i selfamilien (Phocidae). Den andre er sørlig sjøelefant.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]
Nordlige Elefantseler i kamp

Elefantselene fikk sitt navn fra sin store størrelse og fra de mannlige individenes store snabel, som brukes til å lage et ekstraordinært høyt og brakende rop, spesielt i paringstiden. Det er stor forskjell i størrelse: hanner (okser) kan nå fem meter i lengde, mye større enn hunnene (kuer), som i gjennomsnitt er om lag tre meter. Sørlig elefantsel er større enn den nordlige, som kan bli 5 m lang. Oksene kan veie opp mot 2 300 kg, mens kuer i gjennomsnitt veier cirka 640 kg.

Den nordlige elefantselen lever i det østlige Stillehavet, så langt nord som til Alaska og Britisk Columbia, og så langt sør som til kysten av California og Baja California, hvor de kommer i land for å avle, føde og spise, hovedsakelig på øyer. Det er bare om lag sju viktige avle-områder, fire av disse er på øyer utenfor kysten av California. Stadig flere har blitt observert i Californiagulfen. Koloniene kan observeres i Nuevo State Reserve, Piedras Blancas Fyr og Morro Bay State Park.

Den nordlige elefantselen lever på et bredt spekter av over 30 fisk- og blekksprutarter, men også slimåler, helhodefisker og små haier. Denne arten dykker på store havdyp når den leter etter mat, vanligvis mellom 300 og 800 m. Hanner kan dykke så dypt som 1500 m. Et gjennomsnittdykk er rundt 20 minutter for hannene, men mindre for hunnene, og det kreves om lag tre minutter på overflaten mellom hvert dykk. Vanligvis er denne arten observert enkeltvis i sitt normale miljø, men på land kan det være tusenvis i hvert harem. Nordlig elefantsel, særlig unger, blir jaktet på av hvithai og noen ganger også av spekkhoggere.

På somrene må elefantselen gjennomgå en kritisk forvandling som varer ca. en måned, der de mister mye av sin pels og hud. De bruker denne tiden på strendene for å bevare kroppens varmetap mens de venter på at den nye pelsen skal vokse ut. I løpet av denne tiden kan elefantselen observeres på en rekke steder på California-kysten, for eksempel Nuevo State Park og Point Reyes National. Observatører må ha tillatelse og være svært forsiktige. Elefantselene har ingen interesse i å angripe mennesker, så lenge man ikke blir for nærgående.

I paringstiden slåss oksene om retten til å formere seg. Suksessfulle okser kan ha et harem med opptil 50 hunner.

Phocidae










ringsel (Pusa hispida)



bajkalsel (Pusa sibirica)




kaspisel (Pusa caspica)





flekksel (Phoca largha)



steinkobbe (Phoca vitulina)





havert (Halichoerus grypus)





harlekinsel (Histriophoca fasciata)



grønlandssel (Pagophilus groenlandicus)





klappmyss (Cystophora cristata)




storkobbe (Erignathus barbatus)







weddellsel (Leptonychotes weddellii)



leopardsel (Hydrurga leptonyx)




krabbeetersel (Lobodon carcinophagus)




ross-sel (Ommatophoca rossii)






sydlig sjøelefant (Mirounga leonina)



nordlig sjøelefant (Mirounga angustirostris)






middelhavsmunkesel (Monachus monachus)



hawaiimunkesel (Monachus schauinslandi)




Kladogrammet over viser slektskapet mellom de eksisterende artene i selfamilien.[2]

Historie og status

[rediger | rediger kilde]

Fra 1700-tallet ble nordlig elefantsel jaktet mye og ble nesten drevet til utryddelse. Jakten fortsatte helt til slutten av 1900-tallet. Den ble jaktet for den dyrebare oljen som lages av spekket, og populasjonen falt til cirka 100 dyr. Disse overlevde på Guadaloupe. Denne kolonien ble innvilget beskyttelse av den meksikanske regjeringen. Siden tidlig på 2000-tallet har de blitt beskyttet av loven i både Mexico og i USA. Den amerikanske beskyttelsen ble styrket etter at arten ble plassert på Protection Act, og tallene har nå gjenopprettet seg til over 100000 dyr.

Likevel er det en genetisk flaskehals i den eksisterende befolkningen, noe som kan gjøre den mer mottagelig for sykdom og forurensning. I California fortsetter arten å vokse med rundt 25 prosent per år, og nye kolonier blir etablert. Men tallene kan være negativt påvirket av El Niño-hendelser og resulterende værforhold. El Niño i 1997/98 kan ha forårsaket tap av om lag 80 prosent av årets unger. For tiden er nordlig elefantsel beskyttet under Federal Marines lov om pattedyr og under lovene i California, og har en fullt beskyttet status.

Bestandene i Rookery i California har eksplodert i løpet av det siste halve århundre. I año Nuevo State Park, for eksempel, var det ingen individer observert inntil 1950-tallet; første unge ble født tidlig på 1960-tallet. Foreløpig er tusenvis av kalver født hvert år på año nuevo, både på øya og fastlandet. Veksten i områdene i nærheten av San Simeon har vist seg å være enda mer spektakulær, og det var ingen dyr der før 1990.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Cat Specialist Group 2002. Panthera tigris. In: IUCN 2006. «2006 IUCN Red List of Threatened Species». Oppdatert pr. 12. november 2006.
  2. ^ Berta, A.; Churchill, M. (2012). «Pinniped taxonomy: Review of currently recognized species and subspecies, and evidence used for their description». Mammal Review. 42 (3): 207–34. doi:10.1111/j.1365-2907.2011.00193.x. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]