Njål Hole
| Njål Hole | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. nov. 1914[1] Hjørundfjord kommune | ||
| Død | 6. feb. 1988[1] (73 år) | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, ingeniør | ||
| Utdannet ved | Norges tekniske høgskole | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Medlem av Den britiske imperieordenen | ||
Njål Hole (født 15. november 1914 i Hjørundfjord, død 6. februar 1988 i Trondheim) var en norsk fysiker. Fra 1928 bodde han i Verdal hvor hans far var sogneprest og prost. Etter middelskole i Levanger og toårig gymnas i Trondheim, begynte han på kjemilinjen ved Norges tekniske høgskole (NTH) hvor han var ferdig utdannet sivilingeniør i 1938. Samme år ble han engasjert som assistent ved det nye kjernefysiske laboratoriet som Johan Holtsmark hadde startet opp. Der arbeidet han sammen med Roald Tangen frem til 1941 med innfangning av protoner i lette atomkjerner.[2]
Under krigen gikk Hole sammen med Harald Wergeland som hadde tidligere studert og arbeidet med professor Leif Tronstad i Trondheim, inn i illegalt arbeid mot den tyske okkupasjonsmakten. Gjennom sitt arbeid med produksjon av tungtvann ved Norsk Hydros anlegg på Vemork, var Tronstad klar over dets betydning for utvikling av en mulig tysk atombombe. Da han måtte rømme til Sverige og videre til England i 1941, hadde han gjort det mulig for Hole å arbeide ved Manne Siegbahns institutt i Stockholm.[3] Der arbeidet under krigen den tyske fysiker Lise Meitner som vel to år tidligere hadde vært med på å oppdage kjernefysisk fisjon som gjorde atomvåpen mulig. Wergeland skulle utføre tilsvarende arbeid her i landet.[4]
I denne tiden var Hole i daglig kontakt med Meitner og kunne følge med i hennes besøk av tyske fysikere og annen kontakt hun måtte ha med tyske forskningsmiljøer.[5] Denne informasjonen kunne Hole så videreformidle til London hvor overvåkningen av Meitner ble styrt av den britiske etterretningstjenesten Secret Intelligence Service.[2] Han hadde i denne forbindelsen dekknavnet Epsilon og ble i Stockholm frem til 1948. For denne innsatsen ble han samme år utnevnt til medlem av den britiske Order of the British Empire.[6] Hverken slektninger eller venner visste noe om dette før etter Holes død da dette var hendelser som det ikke ble snakket så mye om etter krigen.
Hole ble utnevnt til dosent i fysikk i 1947 og tok doktorgraden dr.techn. ved NTH i 1950 basert på arbeid han hadde utført i Stockholm. Lise Meitner var da første opponent.[7] I 1954 ble han professor i eksperimentalfysikk etter Roald Tangen. Vel ti år senere tok han over ett nytt professorat i allmenn fysikk som han bestyrte til sin avgang i 1981. Han hadde da i mange år hatt ansvaret for det store felleskurset i fysikk samt undervisningen i kjernefysikk.
I hele denne tiden var Hole engasjert i Studentersamfundet i Trondhjem hvor han i 1955 var viseformann i Styret. Han ble medlem av Finansstyret i 1962 og noen år senere dets formann inntil det ble oppløst i 1970 under studentprotestene. For sin store innsats i Studentersamfundet ble han tatt opp i De Sorte Faars Ridderskab og var i mange år en fast gjest ved de store lørdagsmøtene.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b www.strindahistorielag.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Sverre Westin, Njål Hole, in memoriam, Fra Fysikkens Verden, 4 (1988).
- ^ Per F. Dahl, Heavy Water and the Wartime Race for Nuclear Energy, s. 165, Taylor & Francis, London (1999). ISBN 978-0750-30633-1.
- ^ A. Kramish, Griffen - den største spionhistorien, J. W. Cappelens Forlag, Oslo (1987). ISBN 82-02-10743-1.
- ^ H.C. Børresen, Var tungtvannsaksjonene i Norge berettiget?, Fra Fysikkens Verden, 4, 116-124 (2011).
- ^ Per C. Hemmer og Ivar Svare, Linjen for Teknisk Fysikk 75 år, NTNU 2007. ISBN 978-82-303-0937-7.
- ^ R. Wittje, Nuclear Physics in Norway, 1933–1955, Physics in Perspective 9, 406–433 (2007).