Nils Muus
| Nils Muus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. feb. 1844[1] Snåsa kommune | ||
| Død | 14. juni 1921[2] (77 år) Snåsa kommune | ||
| Beskjeftigelse | Bonde, regnskapsfører | ||
| Embete |
| ||
| Far | Peter Muus | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Nils Muus (født 1844 i Snåsa, død 1921 i Snåsa) var kommunekasserer, gårdbruker og ordfører i Snåsa i tre valgperioder 1888–1893 og én periode 1899–1901.[3][4]
Han satt i alt 28 år i kommunestyret, fra 1874 til 1901.[3][4] Lokalhistorikeren Hans Skar skriver at Muus «var en stø personlighet.»,[4] I hans tid som ordfører var «jernbanestriden» et hovedtema. Det vil si valget av trasé for Nordlandsbanen, med alternativene «Snåsalinjen» eller «Beitstadlinjen»; Muus engasjerte seg lite i denne diskusjonen.[3]
Han hadde flere andre verv i bygdesamfunnet: formann i Snåsa dampskipssamlag 1898–1900, styreformann i Snåsa sparebank 1889 og 1907–13, styreformann i Snåsa handelsforening 1887–1913, forlikskomissær i 30 år, styreformann for Snåsa meieri 1890–1894 og styremedlem i Snåsa arbeidersamfunn. Muus var også herredskasserer fra 1876 til 1887.[3][4][5][6][7]
Han var valgmann for Snåsa prestegjeld ved alle seks stortingsvalg mellom 1888 og 1903, valgt som venstremann.
Han overtok gården Støvra etter faren Peter i 1873 og gav den videre til sønnen Peter i 1907.[8] Nils Muus tilhørte slekten Muus, med flere kjente slektninger. Nils' far Peter Muus var også herredskasserer og ordfører, og Nils' søster Karen var gift med lærer og ordfører Lorentz Nicolai Bøgset.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Sandnes, Jørn (1960). Snåsaboka. 2. Bygdehistorien etter år 1800. Kommunen. s. 308f.
- ^ a b c d Skar, Hans (1907). Det gamle Snaasen ; Snaasens kulturhistorie til aaret 1907. Mallingske bogtrykkeri. s. 81.
- ^ Beretning om Snåsen handelsforenings virksomhet i 50-årene 1878–1928. 1928.
- ^ Gjerstad, Joralf (1990). Fra krambu til varehus. [Snåsa handelslag]. s. 88. ISBN 8299212804.
- ^ Sandnes, Jørn (1986). Bank i bygda : Snåsa sparebank 100 år. Sparebanken Inn-Trøndelag. s. 150.
- ^ Skavlan, Gunnar (1962). Snåsaboka. 4. Brukarhistoria. Kommunen. s. 93.