Lorentz Nicolai Bøgset
| Lorentz Nicolai Bøgset | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. jan. 1830[1] Snåsa kommune | ||
| Død | 25. sep. 1868[2] (38 år) Snåsa kommune | ||
| Beskjeftigelse | Lærer | ||
| Embete |
| ||
| Far | Bård Larsen Bøgset | ||
Lorentz Nicolai Bøgset (også Lornts Bøkset, født 1830 i Snåsa, død 1868 i Snåsa) var lærer, klokker, gårdbruker og ordfører i Snåsa i en og en halv valgperiode 1866–1868.[3][4] Han døde en snaut år inn i den andre valgperioden, og ordførervervet ble deretter skjøttet av varaordfører og sogneprest Thomas Conrad Hirsch.[3][4]
Han var den første fra Snåsa som tok lærerutdanning. Han gikk på Klæbu seminar 1849–1851, og arbeidet som lærer ved fastskolen i Snåsa fra 1854.[3] Han overtok som klokker etter faren fra 1867.[5] Det sies om ham at «hans begavelse var stor, og det paastaaes at han, hvis han hadde levet længere, ville blitt en av amtets mest fremragende mænd»,[4] og at han «viste som gutt helt usedvanlige evner.»[3] Han kom raskt inn i verv og ombud i bygda, og var med på å stifte Snaasen Brandassuranceforening i 1860, ble den første formann i Snaasen Landboforening i 1864 og ble ordfører i sin første periode i formannskapet i 1866. Han døde imidlertid ung, etter en «smertefull og lang sygdom».[4]
Han var sønn av kirkesanger og ordfører Bård Larsen Bøgset, og giftet seg i 1855 med Karen Muus; hun var datter av gårdbruker og ordfører Peter Muus.[4] Han bodde fra 1852 på klokkergården Forberg, og fra 1865 eide og drev de gården Aun Søndre.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Sandnes, Jørn (1960). Snåsaboka. 2. Bygdehistorien etter år 1800. Kommunen. s. 94, 118.
- ^ a b c d e Skar, Hans (1907). Det gamle Snaasen ; Snaasens kulturhistorie til aaret 1907. Mallingske bogtrykkeri. s. 64, 100f.
- ^ Rogstad, Kaare Granøyen (1970). Fest-skrift til Snåsa : ved kyrkja sitt 100 års og 750(?) års jubileum 1. juli 1970. s. 89.
- ^ Skavlan, Gunnar (1962). Snåsaboka. 4. Brukarhistoria. Kommunen. s. 102, 231.