Nils Lykke
| Nils Lykke | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 1492 Danmark | ||
| Død | 24. des. 1535 Steinvikholm slott | ||
| Beskjeftigelse | Statsmann, riksråd | ||
| Ektefelle | Eline Nielsdatter Gyldenløve | ||
| Far | Joachim Lykke | ||
| Søsken | Susanne Jakobsdatter Lykke Sidsel Lykke Hilleborg Lykke Gertrud Lykke | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Nils Lykke (eller Niels Lykke) (født ca. 1492 i Danmark, død 24. desember 1535 på Steinvikholmen) var en dansk-norsk adelsmann, riksråd og lensherre.
Norge var på hans tid inne i en brytningstid politisk og religiøst. Mange innflytelsesrike personer hadde et ønske om at Norge skulle bli frigjort fra unionen med Danmark og landet var i ferd med å gå fra katolsk tru til Luthers lære.
Nils Lykke kom til Norge for å innhente opplysninger om Grev Sture som sto i fronten for et angrep mot Danmark fra Sverige. Lykke kom til Austrått og ble gift med Eline Nielsdatter Gyldenløve i 1528. Hun var datter av Inger Ottesdotter Rømer (Fru Inger til Austråt) og Niels Henrikssøn. Eline var den tredje av fem søstre. Eline og Nils hadde flere barn sammen. Nils Lykke hadde god kontakt med erkebiskop Olav Engelbrektsson og det kom godt med da Fru Inger og erkebiskopen var uvenner. Lykke fikk fremmeglet fred mellom disse to i 1530.
Eline døde i 1532 og Nils inngikk et nytt forhold med Elines yngre søster, Lucie Nilsdatter Gyldenløve, og de fikk et barn sammen. Dette var en alvorlig handling, ettersom leiermål (samleie) mellom besvogrede personer etter samtidens katolske rett ble regnet som incest. Nils Lykke ba erkebiskopen flere ganger om dispensasjon til å gifte seg med Lucie. Forholdet ble utnyttet som en brikke i maktspillet mellom Fru Inger og hennes svigersønn, riksråd Vincens Lunge, og erkebiskopen.
Nils Lykke fikk Storfosen gods av Fru Inger og ble da forlenet med Fosen len, i tillegg til at han arvet stillingen som lensherre over Sunnmøre, Romsdalen og Nordmøre len. Han bodde der i tre år, og fikk anlagt voller og vollgraver rundt hovedgården til vern mot angrep. Bygdefolkene var pålagt strengt pliktarbeid for å få oppført festningsverkene. Lykke tar også med seg sønnen han har med Lucie hit, men sønnen dør kort tid etter. Han får også hånd om Tautra kloster i denne tidsperioden.
Fange på Steinvikholmen
[rediger | rediger kilde]Vincens Lunge var i bitter strid med Nils Lykke, mens Olav Engelbrektsson så ham som sin fremste rival. Han og andre i riksrådet benyttet det tragiske forholdet Nils Lykke hadde til Lucie i maktkampen. Vincens Lunge fremla påstander om at erkebiskopen la sin beskyttende hånd over Nils Lykke, og la hans skjebne i erkebiskopens hender. Erkebiskopen lot seg presse og i juni 1535 gikk mennene hans til angrep på Storfosen og arresterte Nils Lykke. Fangen ble ført til Steinvikholmen slott og en rett på 24 mann dømte ham til døden. Men fangen kunne ikke avrettes før Norges riksråd hadde dømt i saken. Ifølge ryktene ble Nils Lykke røkt ihjel 24. desember 1535 og ble dermed et offer i et kynisk maktspill.
Nils Lykke opptrer både i Henrik Ibsens skuespill Fru Inger til Østeraad og Edvard Hoem og Henning Sommerros «midnattssopera» Olav Engelbrektsson.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]