Nikodem Caro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nikodem Caro
Portrait caro-nikodem.jpg
Født23. mai 1871
Łódź
Død27. juni 1935 (64 år)
Roma
Gravlagt Sveits
Utdannet ved Universität Rostock, Technische Universität Berlin
Beskjeftigelse Kjemiker, gründer, universitetslærer
Nasjonalitet Polen, Tyskland
Medlem av Sovjetunionens vitenskapsakademi, Det russiske vitenskapsakademi
Utmerkelse Robert Wilhelm Bunsen Medal (1929)

Nikodem Caro (født 23. mai 1871 i Łódź, død 27. juni 1935 i Roma) var kjemiker og entreprenør.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Nikodem Caro var av jødisk religion; hans familie hadde kjente rabbinere i stamtreet[1], faren var utdannet rabbiner og virket som kjøpmann i Łódź, og der var han visekonsul for Det tyske rike.

Kjemiker[rediger | rediger kilde]

Nikodem Caro studerte kjemi i Berlin ved Technische Hochschule Charlottenburg og fikk sin doktorgrad ved universitetet i Rostock. Fra 1895 og framover arbeidet han ved Deutsche Dynamit AG sammen med Adolf Frank med utviklingen av kalsiumcyanamid som et middel for å fiksere nitrogen. Sammen utviklet de metoden som blir kalt Frank-Caro-prosessen. Caro ble en viktig figur i gjødselsindustrien og en rival til Fritz Haber.

Caro forfattet en rekke bøker innen sitt fagområde: Gewinnung von Chlor und Salzaeure (1893), Landwirtschaftliche Untersuchungen (1895), Handbuch für Azetylin (1904), Die Torflager als Kraftquellen (1907).

Caro bidro også til produksjon av kjemiske våpen brukt av tyske tropper under 1. verdenskrig. Etter krigen ble han første president i Bayrische Stickstoffwerke AG.

Nikodem Caro ble gjort til æresborger i hele 18 bayerske kommuner, han ble bulgarsk generalkonsul, og æressenator ved flere universiteter. Han ble også medlem av det russiske vitenskapsakademi.

Etter at Hitler kom til makten ble raskt det vanskelig for jødene, og da dro Caro fra Berlin til Sveits og Italia. Caro døde i 1935 og ble gravlagt i Zürich.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bruno Waeser: «Caro, Nikodem.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 3, Duncker & Humblot, Berlin 1957, ISBN 3-428-00184-2, s. 153 (digitalisering).
  • Helmut Hilz: Nikodem Caro, in: Manfred Treml, Wolf Weigand (Hrsg.): Geschichte und Kultur der Juden in Bayern. Lebensläufe. München : Saur, 1988, S. 281–284
  • Deutscher Wirtschaftsverlag AG (Hrsg.): Reichshandbuch der Deutschen Gesellschaft. Band 1, Berlin 1931

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]