Nicolas-Théodore de Saussure
| Nicolas-Théodore de Saussure | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. okt. 1767[1][2][3][4] Genève[5][4] | ||
| Død | 18. apr. 1845[2][6][3][4] (77 år) Genève[5][4] | ||
| Beskjeftigelse | Organic chemist, universitetslærer (1802–1835), geolog, botaniker | ||
| Utdannet ved | Université de Genève (1782–1786)[7] | ||
| Far | Horace Bénédict de Saussure[4] | ||
| Søsken | Albertine Necker de Saussure[8] | ||
| Nasjonalitet | République de Genève (1767–1798)[4] Frankrike (1798–1813) République de Genève (1813–1815) Sveits (1815–) | ||
| Medlem av | Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Accademia delle Scienze di Torino (1837–)[5] | ||
| Utmerkelser | Utenlandsk medlem av Royal Society (1820)[9] | ||
Nicolas-Théodore de Saussure (født 14. oktober 1767 i Genève i Sveits, død 18. april 1845 i Genève) var en sveitsisk-født kjemiker, vitenskapsmann og student innen plantefysiologi som gjorde flere banebrytende fremskritt innenfor enkelte områder av kjemi.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Nicolas-Théodore var den eldste sønnen til aristokrat og fysiker Horace-Bénédict de Saussure og han ble født i Genève i Sveits.
Saussure levde i stor grad et stille liv og unngikk resten av samfunnet samtidig som han viet mye oppmerksomhet til forskjellige offentlige anliggender i Genève.[trenger referanse] I de siste årene av livet hans ble han stadig mer tilbaketrukket fra omverdenen og døde i Genève i april 1845, da han var 78 år gammel. Som en ung mann, akkompagnerte Nicolas-Théodore sin far under mange av hans utflukter i de sveitsiske alpene og han hjalp faren med en forsiktig fastsettelse av mange fysiske konstanter.[trenger referanse] Saussure var tiltrukket av kjemien og dens underverker store deler av livet og han tok en ledende rolle med å forbedre prosessene for en bedre organisk analyse, og han bestemte sammensetningen av etanol, eter og enkelte andre vanlig forekommende stoffer.[trenger referanse]
Saussure studerte også prosessen med gjæring, hvordan konvertering fra stivelse til sukker fant sted og en rekke andre prosesser av noe mindre betydning. Mange av hans titalls publiserte artikler i forskjellige vitenskapelige magasiner gjennomgår forskjellige prosesser innenfor kjemi og fysiologi av en rekke planter, jord, og betingelsene for et vegetabilsk liv. Saussure gjennomførte også omfattende forskning på blant annet glukose, fotosyntese og CO2.
Hans søster, Albertine Necker de Saussure, var en anerkjent forfatter og aktivist for bedre utdannelse av kvinner.
Verker
[rediger | rediger kilde]- Chemische Untersuchungen über die Vegetation . Vol.1&2 . Engelmann, Leipzig 1890 Digital edition by the University and State Library Düsseldorf
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.academie-medecine.fr, oppført som Nicolas SAUSSURE, National Academy of Medicine (France) member ID 3245, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.accademiadellescienze.it, oppført som Nicolas Théodore de Saussure, Accademia delle Scienze di Torino ID nicolas-theodore-de-saussure, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KNAW Past Members, oppført som N.T. de Saussure, KNAW past member ID PE00002767, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f HDS ID 026138[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID nicolas-theodore-de-saussure, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Nicolas Théodore Saussure, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id saussure-nicolas-theodore[Hentet fra Wikidata]
- ^ hls-dhs-dss.ch, besøkt 2. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ HDS ID 009048[Hentet fra Wikidata]
- ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 316[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- P. Robin, M. Blondel-Mégrelis: «1800 et 1840, physiologie végétale et chimie agricole», in Comptes rendus de l'Académie d'agriculture de France, 87, 2001, 31-59.
- Augustin-Pyramus de Candolle (2004): Mémoires et Souvenirs (1778-1841) édités par Jean-Daniel Candaux et Jean-Marc Drouin avec le concours de Patrick Bungener et René Sigrist. Georg Éditeur (Chêne-Bourg, Genève), collection Bibliothèque d’histoire des sciences : xv + 591 s. ISBN 2-8257-0832-1.