Netthat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Netthat,[1] på norsk også omtalt som netthets, nettrakassering og annet, er hatefulle ytringer, diskriminering og trakasseringinternett.

Offentlig netthat og privat digital mobbing[rediger | rediger kilde]

Sjikane på nettet kan rette seg mot navngitte enkeltpersoner som er offentlig kjent gjennom omtale i massemediene. De som blir utsatt for hat, kan også være meningsbærere som selv har ytret seg aktivt. De kan ha bidratt med innlegg og kommentarer i ulike typer meningsutvekslinger på Internett, enten på egne vegne eller som representanter for interessegrupper og andre aktører. Flere og gjentatte angrep mot samme person sendt fra forskjellige netthatere og internett-troll, kan oppleves som en kampanje organisert av meningsmotstandere og fiendtlige grupperinger.

Trakassering i form av digital mobbing er mobbing som spres via elektroniske nettverk. Hets og plagsom oppmerksomhet kan skje gjennom sosiale medier og nettsteder som er åpne og synlige for alle, eller gjennom meldingstjenester der ytringer blir sendt direkte til offeret. Denne typen nettmobbing[2] er oftest mer personlig motivert enn netthat mot kjente personer, det vil si at den rammer enkeltmennesker som mobberen kjenner privat. Den aggressive atferden foregår derfor gjerne innenfor et begrenset miljø der deltakerne eller medlemmene kjenner hverandre og kommuniserer digitalt. Digital mobbing kan for eksempel foregå i mindre grupper på en skole, på en arbeidsplass, i en ungdomsgjeng eller i et annet fellesskap.

Omfang og kjønnsforskjeller[rediger | rediger kilde]

Ifølge statistikk presentert i 2018 er det flere menn enn kvinner som mottar ytringer som er «hatefulle, nedverdigende, truende, trakasserende eller stigmatiserende». Spørreundersøkelser viser imidlertid at kvinner oftere enn menn får kommentarer som retter seg direkte mot personen eller mot den gruppa kvinnen tilhører, mens menn oftere får ytringer om sakene det gjelder.[3][4] Reaksjonene kan derfor ramme kvinnene hardere.

Netthat og ytringsfrihet[rediger | rediger kilde]

Det er ulike meninger om hvor grensene går for hva som må tåles av utspill og krenkelser, hva ytringsfriheten i et demokrati skal tillate av utsagn, og hva som eventuelt skal straffes eller stoppes av sensur.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]