Nervei
| Nervei | |||
|---|---|---|---|
 Utsikt over Nervei | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Finnmark | ||
| Kommune | Gamvik | ||
| Postnummer | 9773 | ||
| Høyde o.h. | 7 meter | ||
 Nervei 70°39′55″N 27°51′17″Ø | |||
Nervei (nordsamisk: Njereveadji)[1] er et sjøsamisk fiskevær i Gamvik kommune, Finnmark fylke. Stedet har rundt 22 innbyggere (2026).
Nervei ligger midt i Langfjorden som går inn der Hopsfjorden og Tanafjorden møtes.[2]
Hovedtyngden av næringsvirksomheten er fiske og jordbruk, blant annet produksjon/eksport av torsk, tørrfisk, kongekrabbe, sau og produkter av mohairull.
Adkomst til Nervei er enten på privat vei, eller via hurtiggående rutebåt som betjener Tanafjorden med anløp på Skjånes, Langfjordnes og Laggo.[3]
Historie
[rediger | rediger kilde]Historiske bosetninger på Nervei og nærområdet er omtalt i Øst-Finmarkens Beskrivelse omkring 1690, trolig skrevet av presten Ludvig Christenssøn Paus (1652-1707) mens han var residerende kapellan i Vadsø 1681-1697:[4]
"Fra Vesterbotnen hvor finnerne bor, til Langefjorden 1 mil i sørvest, der bor nordmenn. Langefjordens nes kalles også Digermulen, er et høyt fjell og en odde som skjærer ut midt i Tanafjorden. Fra samme nes inntil botnen i Langefjorden 1 mil. Der inne bodde tidligere finner og nordmenn, har skjønn skog og gress. Der renner en stor elv ned, hvor det går mange laks, og menes at der kunne opprettes et meget skjønt laksefiske. I samme fjord er alltid sild, og en god skipshavn vinter og sommer. Fra Langfjordbotn til Langøya er det ½ mil. På samme øy fås ederdun, multebær, har også skog og gress. Øya er i omkrets ¼ mil. Fra Langøya til Jordene er det 1/8 mil, der vil gjerne bo folk og det har tidligere bodd folk for kort tid siden."[5]
Betydning av stedsnavn
[rediger | rediger kilde]Nervei er en forvansking av det samiske navnet på stedet Njærevæddji (njære-, forkorta gen. eint. av njærri 'grunt stryk', væddji 'bekk, lita elv')[6]
Veiforbindelse
[rediger | rediger kilde]Bygda har kjempet for veiforbindelse i mer enn 50 år. En utbedring av eksisterende kjørespor i 2002 førte til fortgang i dette arbeidet. En planprosess for bygging av vei ble påbegynt i 2005.[7] Fylkestinget, Fylkesmannens landbruksavdeling, og Sametinget bevilget totalt ca. 2,2 mill. kr. I tillegg kommer private midler. Første fase av byggearbeidene, anleggsveien, ble bygd helt ned til Nerveidalen og knyttet til eksisterende landbruksvei høsten 2008. Deler av arbeidet ble utført av lokalbefolkningen. Dette gjorde det mulig å kjøre forsiktig til Nervei med grovbygde biler. Det var en fantastisk milepel for bygda og bygdefolket. På grunnlag av en søknad fra Gamvik kommune, grep samferdselsminister Liv Signe Navarsete sjøl direkte inn i veisaken, og bevilget kr 5 millioner kroner som et bidrag til «spleiselaget» for veien. Den 5. oktober 2009 startet derfor anleggsarbeidene på nytt. Det ble utført betydelig arbeider på veien høsten 2009, og arbeidene startet opp igjen i august 2010. Totalt skal det bygges for ca. 3,5 millioner kroner høsten 2010, takket være de gjenstående midler fra bevilgningen fra Samferdselsdepartementet og 1 million kroner i bevilgning fra Finnmark fylkesting.
Flytebrygga med de fleste fiskebåtene på stedet(2008)
Kongekrabbe som er klar for å fraktes videre
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Nervei/Njereveadji». Google.
- ↑ «MS «Kobbøy»». Arkivert fra originalen 17. desember 2017. Besøkt 23. juni 2018.
- ↑ Trond Gabrielsen (3. april 2009). «Glimt av Nervei- samenes historie». Tidligere trykket i Ságat nr. 65 s. 16- 17. Besøkt 25. mai 2015.
- ↑ Ludvig Christenssøn Paus (1690). «Øst- Finnmarkens Beskrivelse» (PDF).
- ↑ Norsk stadnamnleksikon. Samlaget. 1980. s. 230. ISBN 8252109993.
- ↑ Gamvik Kommune. «Vei til Nervei - Høring og offentlig ettersyn». Besøkt 25.05.2015.[død lenke]
- ↑ Tore-Jan Gjerpe. «Masteroppgave i samfunnsplanlegging ved UIT» (PDF). Tore-Jan Gjerpe.