Hjell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Tradisjonell hjell, tørkestillas for usaltet fisk, ved Moskenes i Lofoten
To seihesjer

En hjell, fiskehjell eller fiskehesje er et reisverk eller stillas, vanligvis av tre, for utendørs tørking av usaltet fisk, særlig torsk, sei, hyse, lange og brosme, for å lage tørrfisk.[1]

Den eldre og alminneligste formen bærer fisken på tynne granspirer, råved, som er anbrakt vannrett og i samme høyde to–tre meter over bakken.[1] En nyere, mindre plasskrevende form, pyramidehjellen (fiskehesjer), har form som et hustak med møne som ligger seks til åtte meter over grunnen.[1] Fisken henger her på stålstenger, som er spent vannrett i to takflater.[1]

Historikk og bruk[rediger | rediger kilde]

Hjell var et helt nødvendig hjelpemiddel for tørrfiskproduksjon i større kvanta, og er sikkert brukt i norske fiskeridistrikter allerede i middelalderen, da eksporten av tørrfisk til markedene i Europa kom i gang.

Hjell brukes fremdeles til tørking av torsk og sei i store kvanta. På Ona på Romsdalskysten, som var Norges sydligste fiskevær, brukte en også disse hjellene til å tørke små brosme, fiskehoder og torskerygger som var avfall fra klippfiskproduksjon.

Det var tidligere bare mulig å henge opp fisken i vinterhalvåret, fordi det gikk mark i den om sommeren. Det gode seifisket om sommeren var lenge vanskelig å utnytte til fulle, fordi det ikke fantes effektive måter å konservere den på. Dette endret seg imidlertid i 1912, da den trekantede seihesja ble oppfunnet av Jens Eriksen fra i Vesterålen. Den gjorde det mulig å tørke sei også om sommeren. Konstruksjonen holdt de to halvdelene av tørrfisken fra hverandre, slik at marken ikke fikk gode nok vekstvilkår.

Tradisjonell hjell i Lofoten 2004.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Rolv Straume: Bø bygdebok, bind III. Tromsø, Bø kommune, 1964

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]