Necydalis major

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Necydalis major
Nomenklatur
Necydalis major[1]
Linnaeus, 1758
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieTrebukker
SlektNecydalis
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

NT — Nær truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: Skog. Larver i død ved av løvtrær.
Utbredelse: den palearktiske sone
i Norge spredt nord til Nordland.

Stor kortvingebukk (Necydalis major) er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er ikke vanlig, men er funnet spredt over mye av Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

En stor (21–32 mm), slank, ganske vepselignende trebukk. Arten kan ikke forveksles med noen annen nordisk bille. Dekkvingene er ganske korte slik at flygevingene stikker ut bak dem (de kan ikke foldes innunder dekkvingene), disse holdes normalt foldet rundt den lange, slanke bakkroppen. Billen er mørkbrun til svart på farge, dekkvingene rødbrune, beina rødlige bortsett fra spissen av baklårene som er svart. Antennene utgjør litt over 1/3 av den lange og slanke kroppens lengde. Hodet er kort og bredt, og holdes loddrett. Pronotum er omtrent sylindrisk, med noen kraftige knøler litt bak midten. De korte dekkvingene er avrundede, blanke og fint punkterte. Bakkroppen er langt og sylindrisk. Beina er lange og slanke, bortsett fra lårene som er tydelig kølleformet. Larven er opptil 3 centimeter lang, hvit, langstrakt med tre par synlige bein. Hodekapselen er blekgul.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larvene utvikler seg i tørre gadd av løvtrær, særlig bjørk, osp og or. Hunnene legger gjerne egg på trær som er drept av skogbranner. Trærne må være stående og soleksponerte for å være brukbare for denne arten, men veden kan være ganske hard. Larven borer dypt inn i veden og bruker minst tre år på utviklingen. De voksne billene er aktive i juni-juli. De besøker sjelden blomster og tar trolig ikke næring til seg, og lever bare et par uker. De gjelder for å være sky (et uvanlig trekk hos biller) og unngår mennesker. Om man holder en slik trebukk i hånden bøyer den bakkroppen opp som om den ville stikke, den etterligner slik vepsene som den ligner på. Men dette er bare bløff, billen har ingen brodd. Arten er i dag regnet som truet på grunn av mangel på egnede yngletrær.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten er utbredt i store deler av Europa og videre østover til Sakhalin, men den er uvanlig de fleste steder. I Norge er det spredte funn nord til Nordland med et kjerneområde på Østlandet.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 3. mars 2022. Besøkt 3. mars 2022. 
  2. ^ Ødegaard F, Hanssen O, Laugsand AE og Olberg S (24. november 2021). «Biller. Vurdering av Necydalis major som NT for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]