Necydalis major

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk


Necydalis major
Necydalis major
Vitenskapelig(e)
navn
:
Necydalis major
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: stor kortvingebukk
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Biller
Familie: Trebukker
Slekt: Necydalis
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-NT-no.svg

NT — Nær truet

Habitat: Skog. Larver i død ved av løvtrær.
Utbredelse: Palearktis
i Norge spredt nord til Nordland.

Stor kortvingebukk (Necydalis major) er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er ikke vanlig, men er funnet spredt over mye av Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

En stor (21-32 mm), slank, ganske vepselignende trebukk. Arten kan ikke forveksles med noen annen nordisk bille. Dekkvingene er ganske korte slik at flygevingene stikker ut bak dem (de kan ikke foldes innunder dekkvingene), disse holdes normalt foldet rundt den lange, slanke bakkroppen. Billen er mørkbrun til svart på farge, dekkvingene rødbrune, beina rødlige bortsett fra spissen av baklårene som er svart. Antennene utgjør litt over 1/3 av den lange og slanke kroppens lengde. Hodet er kort og bredt, og holdes loddrett. Pronotum er omtrent sylindrisk, med noen kraftige knøler litt bak midten. De korte dekkvingene er avrundede, blanke og fint punkterte. Bakkroppen er langt og sylindrisk. Beina er lange og slanke, bortsett fra lårene som er tydelig kølleformet. Larven er opptil 3 centimeter lang, hvit, langstrakt med tre par synlige bein. Hodekapselen er blekgul.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larvene utvikler seg i tørre gadd av løvtrær, særlig bjørk, osp og or. Hunnene legger gjerne egg på trær som er drept av skogbranner. Trærne må være stående og soleksponerte for å være brukbare for denne arten, men veden kan være ganske hard. Larven borer dypt inn i veden og bruker minst tre år på utviklingen. De voksne billene er aktive i juni-juli. De besøker sjelden blomster og tar trolig ikke næring til seg, og lever bare et par uker. De gjelder for å være sky (et uvanlig trekk hos biller) og unngår mennesker. Om man holder en slik trebukk i hånden bøyer den bakkroppen opp som om den ville stikke, den etterligner slik vepsene som den ligner på. Men dette er bare bløff, billen har ingen brodd. Arten er i dag regnet som truet på grunn av mangel på egnede yngletrær.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten er utbredt i store deler av Europa og videre østover til Sakhalin, men den er uvanlig de fleste steder. I Norge er det spredte funn nord til Nordland med et kjerneområde på Østlandet.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 18. november 2015. Besøkt 26. januar 2019. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]