Nartsagnene

Pkharmat som frakter ilden til menneskeheten, ledet av gudinnen Satanaya.

Nartsagnene (adygeisk Нартхэр Адыгэ Эпос; karatjajbalkarisk Нарт таурухла; ossetisk Нарты кадджытæ, Narty kaddžytæ) er en rekke fortellinger som har sin opprinnelse i Nord-Kaukasus. De danner en grunnleggende mytologi for de lokale folkestammene i området, blant annet ossetere, tsjerkessere, abkazere, karakaijere-balkarere, tsjetsjenere og ingusjere.

Nartere er en mytologisk menneskeart av kjemper og helter.

Figurer

En del av figurene som hevder seg i sagnene er:

• Sosruko, en helt som tidvis også fungerer som en luring.
• Satanaya, mor til narterne, en fruktbarhetsfigur og matrikark.
• Tlepsh, en smed og en metallarbeidende guddom
• Syrdon, en guddom som også fungerer som en luring og som filologen Georges Dumezil har sammenlignet med den norrøne mytologiske figuren Loke.
• Pkharmat, opptrer i epos til Nakh-folket, og er en smedfigur som stjeler ilden fra gudene og gir den til menneskene.

Forskning og betydning

Den første skrevne redegjørelse på materialet ble gjort av den kabardinanske forfatteren Shora Begmurzin Nogma på russisk i årene 1835-1843, utgitt posthum i 1861, og kom i tysk oversettelse ved Adolf Bergé i 1866. Fortellingene eksisterer i form av prosafortellinger foruten episke sanger.

Ordet «nart» har sannsynligvis iransk opprinnelse fra et urindoeuropeisk rotord som kan bety «menneske», «mann», og «helt» i ulike sammenlignbare indoeuropeiske språk. En annen tolkning er at det er avledet fra det mongolske ordet narta i betydningen «solen».

Alle de tekstene om nartene har en forhistorisk iransk kjerne, arvet og videreført fra forhistoriske folk og riker som skytere, sarmatere, og alanere (tsjetsjenere og ingusjetere er etterkommere fra alanere). Sagnene kan også inneholde materiale fra lokale sagn fra enda eldre tid i Nord-Kaukasus og som kan reflektere en eldre arkaisk fortid.

Basert særlig på de ossetiske versjonene har sagnene lenge blitt vurdert som et vindu mot den iransktalende oldtidskulturen. Den franske filologen Georges Dumézil benyttet den ossetiske inndelingen av nartene i tre klaner for å gi støtte til sin egen hypotese om tre funksjonssystemet (fransk «Fonctions tripartites indo-européennes»), en teori om urindoeuropeiske folk var tilsvarende delt inn i tre kaster eller samfunnsgrupper; krigere, prester og bønder, et system som kunne avleses i mytologien og sagene.

Versjonene i Nord-Kaukasus er også høyt verdsatt, særlig ettersom de vurderes som eldre og har bevart «alle de merkelige detaljer som utgjør rester av tidligere tradisjoner og trosforestillinger» i motsetning til de ossetiske som har blitt «bearbeidet til en glattere fortelling».

En del motiver i Nartsagnene er delt med gresk mytologi. Fortellingen om Prometheus som er lenket til fjellet Elbrus er særlig lik et element i Nartsagnene. Disse delte motivene er blitt vurdert av noen forskere som indikasjoner på en tidligere nærhet mellom folkeslag i Kaukasus og oldtidens grekere, som også delte sagnet om det gylne skinnet hvor Kolchis er blitt akseptert som en del av dagens Georgia.

I boken From Scythia to Camelot har forfatteren C. Scott Littleton og Linda A. Malcor spekulert om flere aspekter i Arthur-legendene er avledet fra Nartsagnene. Den antatte overføringen er alanene, en del av disse utvandret til nordlige Frankrike på den tiden man antar at Artur-legendene ble dannet. Disse parallellene er mest slående i den ossetiske versjonen i henhold til forskeren John Colarusso.

Eksterne lenker

• Engelsk oversettelse av en del av Nartsagnene
• Artikler som inkluderer en del av Nartsagnene:

1. Myths from the Forests of Circassia, ved John Colarusso
2. Prometheus among the Circassians, ved John Colarusso
3. The Woman of the Myths: the Satanaya Cycle (PDF) ved John Colarusso