Adygeisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Adygeisk, også kjent som adygé eller vesttsjerkessisk, er et kaukasisk språk, som sammen med det beslektede språket kabardinsk utgjør den tsjerkessiske grenen av den nordvestkaukasiske språkgruppe. Språket er tilknyttet folkegruppen adygeer, og tales av omtrent 120 000 i Kaukasus – i hovedsak i Republikken Adygia i Russland – og omtrent 100 000 i Tyrkia, foruten spredte grupper på Balkan, i Irak, Jordan og Syria.[1]

Adygeisk har ifølge språkleksikonet Ethnologue 585 500 talere totalt.[2]

Språket fikk eget skriftspråk i 1918, etter oktoberrevolusjonen.[1]

Adygeisk i Russland og Kaukasus[rediger | rediger kilde]

Republikken Adygia, navngitt etter adygeerne, rommer Russlands største andel av adygeisktalende.[1] Ifølge folketellingen i 2010 var antallet 117 500, hvorav ingen var enspråklige; folketellingen fremlegger også at den etniske befolkningen var på 129 000.[2]

Adygeisk utenfor Tsjerkessia og Kaukasus[rediger | rediger kilde]

Store norske leksikon anslår omtrent 100 000 adygeisktalende i Tyrkia,[1] mens Ethnologue anslår 316 000 i 2014, med ingen enspråklige ifølge en folketelling i 1965.[2] Adygeisktalende er spredd over Tyrkia, blant annet i Sentral- og Vest-Anatolia, Kayseri, Tokat, Kahramanmaraş, samt mange andre provinser.[2] Det adygeiske samfunn i Tyrkia er et resultat av tsjerkessisk diaspora fordrevet i den russisk-tsjerkessiske krig (omtrent 1763–1864).

Adygeisk blir lært bort i Jordan ved skolen for jordanske adygeer, Prins Hamza ibn al-Hussein videregående skole, i Amman. Denne skolen, som ble etablert av adygeiske jordanere med den avdøde kong Hussein av Jordans støtte, er en av de første skoler for adygeersamfunnene utenfor Tsjerkessia. Skolen har omtrent 750 jordanske adygeiskstudenter, og en av dens fremste mål er å bevare adygeisk blant nyere generasjoner samtidig som vektlegging av adygeernes tradisjoner.[3] Antallet adygeisktalende i Jordan var i 2013 omtrent 78 000.[2]

Adygeisk snakkes av tsjerkessere i Irak og av tsjerkessere i Israel, hvor det læres i deres landsbyskoler. I Irak var antallet adygeisktalende i 2014 omtrent 34 000, hovedsakelig bosatt i Bagdad, provinsene Diyala, As Sulaymaniyah, og Kirkuk, og i spredte samfunn.[2] I Israel var antallet i adygeisktalende i 2005 omtrent 3000, fordelt på to landsbyer med en liten dialektisk forskjell.[2]

Det snakkes også av mange tsjerkessere i Syria, selv om størstedelen av syriske tsjerkessere snakker kabardinsk. Ethnologue anslår 35000 adygeisktalende i Syria i 2014, hovedsakelig i distriktet Salkhad i guvernementet As Suwayda, og distriktet Darʿā i Darʿā guvernement.[2]

I tillegg finnes det en liten adygeisktalende gruppe i MakedoniaBalkan.[2]

Truet status[rediger | rediger kilde]

Ifølge UNESCOs kart fra 2009 med navn UNESCO Map of the World's Languages in Danger («UNESCOs kart over verdens språk i fare»), var adygeisk i 2009, med alle sine stammedialekter, klassifisert som «sårbar».[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Adygeisk. (2015, 14. august). I Store norske leksikon. Hentet 6. juni 2016 fra https://snl.no/adygeisk.
  2. ^ a b c d e f g h i «Adyghe» (engelsk). Ethnologue. Besøkt 6. juni 2016. 
  3. ^ Circassians bid to save ancient language (video). Al Jazeera Englishs YouTube-kanal. 14. mai 2010. Besøkt 29. desember 2011. 
  4. ^ «UNESCO Atlas of the World's Languages in Danger» (engelsk). Besøkt 6. juni 2016.