Qa'a

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Qa'a
Farao av oldtidens Egypt
CroppedStelaOfQaa.JPG
Qa'as restaurerte stele
Født2890 f.Kr.[1]
Gravlagt Umm el-Qa'ab
ForeldreFar: Semerkhet (sannsynlig) eller Anedjib
Far Semerkhet
Beskjeftigelse Statsmann, hersker[1]
Nasjonalitet Oldtidens Egypt
Annet navnBiénechês, Óubiênthis, Víbenthis
Regjeringstid33 år, ca. 2910 f.Kr.
ForgjengerSemerkhet
EtterfølgerHotepsekhemwy (sannsynlig)
eller Sneferka, Horus-fulg

Qa'a (også transkribert som Qáa, Ka'a eller Ka) var den siste farao i første dynasti i oldtidens Egypt. Han hersket i 33 år ved slutten av 2900-tallet f.Kr. Han ble etterfulgt av en borgerkrig før en ny kongeslekt ble etablert, kanskje ved den ellers noe uklare farao Seneferka, eller ved Hotepsekhemwy, som da etablerte det andre dynasti.

Identitet[rediger | rediger kilde]

Qebeh, kartusjnavnet til Qa'a.
Elfenbeinetikett for Qa'a med hans serekh- og Nebty-navn sn.

Den egyptiske oldtidshistorikeren Manetho, som skrev på 200-tallet f.Kr., kalte ham for Biénechês og mente at han styrte i 26 år. Andre versjoner Manethos verk har oppgitt gresklydende navnene Óubiênthis og Víbenthis.[2][3]

Familie[rediger | rediger kilde]

Foreldre til Qa'a er ukjente, men det er antatt at det enten var hans forgjenger Adjib eller Semerkhet var hans far ettersom det var tradisjon å overlate tronen til den eldste sønnen. Om Manethos forslag er korrekt (i å minnes tradisjonen) var Semerkhet hans far.[3]

Regjeringstid[rediger | rediger kilde]

Det er ikke mye informasjon som er etterlatt om Qa'as styre, men det synes som om han hersket ganske lenge, antagelig rundt 33 år.

Flere inskripsjoner på steinbeholdere nevner en andre Sed-festival for Qa'a, som peker på minst 33 år på tronen. Faktisk ble den første festivalen vanligvis ikke feiret før etter å ha styrt i 30 år, og påfølgende festivaler kunne da bli gjentatt hvert tredje år. Kairosteinens inskripsjon nevner kun de vanlige kulthendelsene som ble feiret for hver eneste farao og tallrike elfenbeinsetiketter datert til hans styre nevner også typiske arrangementer, slik som avbildningene og tellingen av gravofringer og personlige besittelser for farao. Flere mastabagraver for framstående embetsmenn er også datert til Qa'as styre: Merka (S3505), Henuka (ukjent grav), Neferef (ukjent grav) og Sabef (gravlagt i den kongelige nekropolis til Qa'a).[4][5]

Avlutningen av styret[rediger | rediger kilde]

Til tross for at Qa'as styre varte lenge og var framgangsrikt, synes det som at etter hans død brøt det ut en form for borgerkrig for å erobre tronen. I graven til den høye embetsmannen Merka ble en krukke av stein med inskripsjonen av navnet til en konge, Sneferka, funnet. Det er uklart om “Sneferka” er navn som Qa'a faktisk benyttet for en kortere tid eller om det var en adskilt og kartvarig hersker. Egyptologer som Wolfgang Helck og Toby Wilkinson har pekt på ytterligere en mystisk hersker som ble kalt for «Horus-fugl», hans navn ble funnet på et fragment fra en beholder som er datert til slutten av det første dynasti. Det er postulert at Sneferka og Horus-fugl kjempet for makten og at Hotepsekhemwy til sist kjempet og vant den egyptiske tronen, og således etablerte det andre dynasti. Sterke hentydninger til teorien er spor av gravplyndrere og ildspåsettelse som er avdekket ved de kongelige gravene i Abydos. Leiresegler tilhørende Hotepsekhemwy er funnet i graven til Qa'a, noe som antyder at han restaurerte graven, eller var den som gravla Qa'a, kanskje i et forsøk på å rettferdiggjøre sitt styre som ny farao.[3][5]

Grav[rediger | rediger kilde]

Kartskisse over Qa'as grav. Merk tilleggsgravene rundt hovedkammeret.

Qa'a hadde en relativt stor grav i Abydos; den såkalte «Grav Q». Den målte 30 ganger 23 meter.[6] Et langt styre er støttet av den store størrelsen av denne herskerens gravsted. Graven ble utforsket av tyske arkeologer i 1993 og viste seg å inneholde 26 tilleggsgraver som antagelig besto av tjenere og familiemedlemmer som ble ofret ved faraos død. Et segltrykk som bar navnet til Hotepsekhemwy ble funnet i nærheten av gravens inngang.[7] Oppdagelsen av segltrykket har blitt tolket som bevis for at Qa'a ble gravlagt og derfor etterfulgt av Hotepsekhemwy, grunnleggeren av andre dynasti, noe som er i overensstemmelse med hva Manetho hevder. En vakker gravstele tilhørende Qa'a som sto utenfor graven, er i dag oppbevart av det amerikanske Universitetet i Pennsylvanias Museum for arkeologi og antropologi.

Graven til en av Qa'as myndighetspersoner ved Saqqara — en bestemt adelsmann ved navn Merka — inneholdt en stele med mange titler. Det er andre Sed-festival bevitnet. Dette faktum foruten den store kvalitet av et antall kongelige steler som avbildet farao, antyder at Qa'as regjeringstid var ganske stabil og framgangsrik.

Et antall årsetiketter har også blitt oppdaget, og er datert til Qa'as styre. Qa'a er antatt å ha hersket over Egypt i tiden rundt 2916 f.Kr. En disk med inskripsjoner av hans navn og titler ble oppdaget i graven til Peribsen («Grav P» i henhold til Petrie).[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b http://collection.britishmuseum.org/id/person-institution/55480
  2. ^ Clayton, Peter (1994): Chronicle of the Pharaohs. Thames & Hudson Ltd, s. 25
  3. ^ a b c Helck, Wolfgang (1987): «Untersuchungen zur Thinitenzeit» i: Ägyptologische Abhandlungen bind 35, Harrassowitz, Wiesbaden, ISBN 3-447-02677-4, s. 124.
  4. ^ Lacau, P.; Lauer, J. P. (1959): La Pyramide a Degeres IV, Inscriptions Gravees sur les Vases. Kairo, s. 12.
  5. ^ a b Wilkinson, Toby A. H. (1999): Early Dynastic Egypt. Routledge, London/ New York, ISBN 0-415-18633-1, s. 81–83.
  6. ^ Clayton, Peter (2006): Chronicle of the Pharaohs, Thames & Hudson Ltd, s. 25
  7. ^ Dreyer, G. et al. (1996): MDAIK 52, s. 71-72, fig. 25, pl. 14a
  8. ^ Porter, B. & Moss, R.L.B. (1937): Topographical Bibliography of Ancient Egyptian Hieroglyphic Texts, Reliefs, and Paintings, V. Upper Egypt: Sites. Oxford, s. 81