Hopp til innhold

Nanophyini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nanophyini
Nanophyes marmoratus
Nomenklatur
Nanophyini
Gistel, 1856
Populærnavn
dvergsnutebiller[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
OverfamilieCurculionoidea
Økologi
Antall arter: 275, én i Norge
Habitat: terrestrisk, på planter
Utbredelse: alle verdensdeler, men få i Amerika
Inndelt i

Dvergsnutebiller (Nanophyidae) er en liten familie av små snutebiller (Curculionoidea) som lever på ulike slags planter. De har tidligere blitt regnet til ulike familier, blant annet snutebiller (Curculionidae) og Brentidae. Bare én art er registrert i Norge,[1] men det er kjent seks arter fra Nord-Europa.

Knøttsmå til små (1,2 – 2,5 mm) biller, kroppen tykk, oval og høyt hvelvet med en lang, sylindrisk snute som ofte er omtrent halvparten så lang som resten av kroppen. På farge er de vanligvis gul- eller brunaktige, uten påfallende hår, men ofte med lyse skjell, eller med fine hår. Hodet (bortsett fra snuten) er ganske lite, fasettøynene store og flate. Antennene sitter festet på siden av snuten i den ytterste halvdelen. De består av 8-10 ledd, og er knebøyde. Det innerste leddet utgjør nær halvparten av totallengde, så følger 4-6 små, smale ledd før antennen avsluttes med en tre-leddet kølle. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, sterkt hvelvet, ved roten nesten så bredt som dekkvingene, sterkt avsmalnet framover slik at de i spissen er omtrent så bredt som hodet. Dekkvingene er ovale og sterkt hvelvede med 9-10 tydelige punktstriper. Scutellum er ikke synlig ovenfra. Beina er nokså lange og slanke med fire-leddete føtter der det tredje leddet er tolappet. Larvene er korte og tykke, C-formede, de tre beinparene er redusert til vorter, og hodekapselen er kraftig.

Biologien til disse små billene er ikke godt kjent, men familien kan finnes på en rekke forskjellige plantefamilier. De danner ofte galler, eller utvikler seg inne i blomsterstander, stilker eller blader. Artene i slekten Corimalia lever på tamarisk. De lager en ballformet kokong fra blomsten til vertsplanten, og denne faller til bakken. Larven holder seg inne i kokongen og spiser fra den, men kan flytte på denne ved å sprette fra side til side. De små billelarvene kan greie å få kokongen til å hoppe 6 cm høyt og 15 cm langt. Fenomenet ligner på «hoppende bønner», som er forårsaket av en annen insektlarve. Hensikten med hoppingen synes være å flytte kokongen til et gunstigere (fortrinnsvis i skyggen) sted. Nanophyes marmoratus, som finnes i Norge, utvikler seg i fruktene til kattehale (Lythrum salicaria). Dvergsnutebillene er ikke regnet som betydelige skadedyr.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Slekten Nanophyes blir ofte delt opp i flere slekter.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020. 
  • Gønget, H. 1997. The Brentidae (Coloeptera) of Northern Europe. Fauna Entomologica Scandinavica 34. E.J. Brill.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata