Hopp til innhold

NML Cygni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
NML Cygni

H-alfa bilde av Cygnus OB2, stellarrelasjonen hvor NML Cygni inngår.
Observasjonsdata
Epoke J2000
StjernebildeSvanen
Rektascensjon20t 46m 25.54s[1]
Deklinasjon+40° 06′ 59.4″[1]
Tilsynelatende
størrelsesklasse
(V)
16.60[2]
Karakteristikk
SpektralklasseM6I[3]
Størrelsesklasse (K)12.3[5]
Fargeindeks B–V+2.04[2]
Variabelklassesemiregulær variabel stjerne
Astrometri
Egenbevegelse (μ)RA: −1.55[6] mas/år
DEK: −4.59[6] mas/år
Parallakse (π)0.620 ± 0.047 mas[6]
Avstand1,610[6] pc
Detaljer
Masse50[7] M
Radius1,183[5] R
Luminositet272,000[5] L
Temperatur2,500[6]-3,834[5] K
Andre betegnelser
V1489 Cyg, RAFGL 2650, IRC+40448, 2MASS J20462554+4006594, AAVSO 2042+39
Referansedatabaser
SIMBAD«data». 

NML Cygni eller V1489 Cygni er en rød hyperkjempe[6] som er 1 250 000 000 km i diameter. Den andre største stjernen oppdaget i universet.

Størrelsen er omkring 1 183 ganger solradius, som tilsvarer 5,5 astronomiske enheter.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Cutri, R. M.; Skrutskie, M. F.; Van Dyk, S.; Beichman, C. A.; Carpenter, J. M.; Chester, T.; Cambresy, L.; Evans, T.; Fowler, J.; Gizis, J.; Howard, E.; Huchra, J.; Jarrett, T.; Kopan, E. L.; Kirkpatrick, J. D.; Light, R. M.; Marsh, K. A.; McCallon, H.; Schneider, S.; Stiening, R.; Sykes, M.; Weinberg, M.; Wheaton, W. A.; Wheelock, S.; Zacarias, N. (2003). «VizieR Online Data Catalog: 2MASS All-Sky Catalog of Point Sources (Cutri+ 2003)». VizieR On-line Data Catalog: II/246. Originally published in: 2003yCat.2246....0C. 2246. Bibcode:2003yCat.2246....0C. 
  2. ^ a b Johnson, Harold L.; Mendoza v., Eugenio E.; Wisniewski, Weislaw Z. (1965). «Observations of "Infrared Stars."». Astrophysical Journal. 142: 1249. Bibcode:1965ApJ...142.1249J. doi:10.1086/148393. 
  3. ^ Monnier, J. D.; Millan‐Gabet, R.; Tuthill, P. G.; Traub, W. A.; Carleton, N. P.; Coude Du Foresto, V.; Danchi, W. C.; Lacasse, M. G.; Morel, S.; Perrin, G.; Porro, I. L.; Schloerb, F. P.; Townes, C. H. (2004). «High‐Resolution Imaging of Dust Shells by Using Keck Aperture Masking and the IOTA Interferometer». The Astrophysical Journal. 605: 436. Bibcode:2004ApJ...605..436M. arXiv:astro-ph/0401363Åpent tilgjengelig. doi:10.1086/382218. 
  4. ^ Blöcker, T.; Balega, Y.; Hofmann, K.-H.; Weigelt, G. (2001). «Bispectrum speckle interferometry observations and radiative transfer modelling of the red supergiant NML Cyg. Multiple dust-shell structures evidencing previous superwind phases». Astronomy and Astrophysics. 369: 142. Bibcode:2001A&A...369..142B. arXiv:astro-ph/0102092Åpent tilgjengelig. doi:10.1051/0004-6361:20010095. 
  5. ^ a b c d De Beck, E.; Decin, L.; De Koter, A.; Justtanont, K.; Verhoelst, T.; Kemper, F.; Menten, K. M. (2010). «Probing the mass-loss history of AGB and red supergiant stars from CO rotational line profiles. II. CO line survey of evolved stars: Derivation of mass-loss rate formulae». Astronomy and Astrophysics. 523: A18. Bibcode:2010A&A...523A..18D. arXiv:1008.1083Åpent tilgjengelig. doi:10.1051/0004-6361/200913771. 
  6. ^ a b c d e f Zhang, B.; Reid, M. J.; Menten, K. M.; Zheng, X. W.; Brunthaler, A. (2012). «The distance and size of the red hypergiant NML Cygni from VLBA and VLA astrometry». Astronomy & Astrophysics. 544: A42. Bibcode:2012A&A...544A..42Z. arXiv:1207.1850Åpent tilgjengelig. doi:10.1051/0004-6361/201219587. 
  7. ^ Morris, M.; Jura, M. (1983). «The nature of NML Cygnus». Astrophysical Journal. 267: 179. Bibcode:1983ApJ...267..179M. doi:10.1086/160856. 
Autoritetsdata