Nødsentral
En nødsentral eller nødmeldesentral er en kommunikasjonssentral som tar imot, tolker og iverksetter utrykning på bakgrunn av nødmeldinger fra publikum via nødnummer. Sentralene bemannes av nød- eller beredskapsfaglig personell, og foretar en faglig vurdering av hver nødmelding. Nødsentralen kan ha utrykningsmannskaper direkte tilknyttet sentralen, men de fleste dekker et større geografisk område med flere utrykningsstasjoner.[trenger referanse]
Finland[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Hätäkeskuslaitos
I Finland drives nødsentralene av etaten Hätäkeskuslaitos (svensk: Nödcentralsverket), som ble opprettet i 2001.[1] Finland har i alt seks nødsentraler.(Åland har sin egen organisasjon, Landskapsalarmcentralen, som er underlagt Ålands polismyndighet.)
Nødsentralene varsler de myndigheter som behøves for å ta hånd om den akutte nødsituasjonen. På denne måten fungerer Hätäkeskuslaitos som den første unsettende og beskyttende myndighetslenken i den hjelpende kjeden.
Norge[rediger | rediger kilde]
I Norge ligger forvaltningsansvaret for nødmeldesentralene under Justis- og beredskapsdepartementet (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Politidirektoratet) og Sosial og Helsedepartementet (Helsedirektoratet). Det er tre typer nødmeldesentraler med nødnummer i parentes:
- Brannvesenets nødmeldesentraler (110)
- Politiets nødmeldesentraler (112)
- Helsevesenets nødmeldesentraler, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (113)
Eierskap og operativ drift ligger under henholdsvis (inter)kommunalt brannvesen, politidistrikt, og ulike helseforetak. Nødmeldesentralene har avansert digitalt utstyr som kan ta imot og lagre nødmeldinger, og brann-, politi- eller helsepersonell på døgnkontinuerlig vakt som tolker og bedømmer meldingene. Utrykningene kan styres underveis fra nødmeldesentralen ved hjelp av flåtestyring, basert på ytterligere meldinger eller korreksjoner underveis i nødoppdraget.
Opprinnelig var opprettelse og drift av nødmeldesentraler et (inter)-kommunalt ansvar i Norge, men i dag faller nødsentralene normalt sammen med politidistriktene[2] og enheter under helseregionene.
Det ble diskutert (2008) i Norge hvorvidt de tre typene fagsentraler skulle slås sammen i Norge med opprettelse av ett, felles nødnummer, men dette ble frafalt, bl.a. etter motstand fra deler av helsetjenesten[3]. Det er vedtatt at nødsentralene for brann og politi skal samlokaliseres, men beholde sine respektive nødnummer.
Fra 2009 er det driftsatt et eget digitalt nødnett for nødetatene - et radiobasert, lukket kommunikasjonsnett som er direkte knyttet til nødmeldesentralene og muliggjøre talekommunikasjon mellom nødmeldesentraler, ressurser ute og andre nødetater og nødmannskaper. Dette forvaltes av en avdeling i Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. april 2018. Besøkt 17. desember 2017.
- ^ Brannvesenet i Sør-Rogaland Arkivert 27. juni 2008 hos Wayback Machine. - eksempel på brann-nøddistrikt som faller sammen med politidistriktet.
- ^ Karlsson, Bente R. (9. oktober 2008). «Ønsker ikke ett felles nødnummer». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. Besøkt 5. oktober 2023.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Forskrift om organisering, bemanning og utrustning av brann- og redningsvesen og nødmeldesentralene (brann- og redningsvesenforskriften)
- DSB - omtale av DSB sitt forvaltningsansvar