My Fair Lady

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «My fair lady»)
For filmen, se My Fair Lady (film)
My Fair Lady
TekstAlan Jay Lerner
MusikkFrederick Loewe
SprogEngelsk
GenreMusikal
Premiere(r)15. mars 1956
Basert påPygmalion
Annen informasjon
UtmerkelserLaurence Olivier Award, Tony Award
Fra en amerikansk highschool-oppsetning av musikalen My Fair Lady. Scenen viser blomsterselgersken Eliza Doolittle, faren og andre fattige londonfolk i sangnummeret «Wouldn't It Be Loverly»

My Fair Lady er en amerikansk musikal fra 1956 med tekst av Alan Jay Lerner og musikk av Frederick Loewe. Musikalen bygger på George Bernard Shaws skuespill Pygmalion fra 1913.

Musikalen ble første gang oppført på Broadway i New York i 1956. Siden ble den framført i London, og deretter i Norden. Musikalen ble satt opp i Oslo i 1960 i Andre Bjerkes oversettelse med Mona Hofland i rollen som Eliza Doolittle og Henki Kolstad i rollen som Alfred P. Doolittle. I 1996 ble den også satt opp i en bergensk versjon på Den Nationale Scene i Bergen og i en versjon på Den norske opera.

My Fair Lady ble filmatisert i 1964 med Audrey Hepburn i rollen som Eliza, Rex Harrison i rollen som professor Henry Higgins og Jeremy Brett i rollen som Freddy Eynsford-Hill. Den fikk flere oscar-priser.

Handling[rediger | rediger kilde]

I LondonEdvardiansk tid er Eliza Doolittle en blomster-selger med en tykk Cockney-aksent. Den anerkjente professor Henry Higgins møter Eliza i Covent Garden, men liker ikke vulgariteten eller dialekten hennes. Higgins møter også oberst Pickering, en annen lingvist, og inviterer ham til å overnatte hjemme hos seg. Samtidig er Eliza og vennene hennes nysgjerrige på hvordan det ville være å leve et mer komfortabelt liv, med mer penger.

Higgins inngår et veddemål med Pickering på at han, i løpet av bare seks måneder, kan lære Eliza å snakke ordentlig. Eliza blir snart en del av Higgins husholdningen. Selv om Higgins ser på seg selv som en godhjertet mann, fremstår han ofte for mange andre som ganske selvopptatt og kvinne-fiendtlig. Men for å vinne veddemålet må Eliza blant annet oppføre seg som en ordentlig overklasse-kvinne ved en ambassade-sammenkomst.

Etter mange uker med forberedelser er Eliza endelig klar. Alle de mer velstående damene og herrene ved ballet beundrer henne, og dronningen av Transylvania inviterer henne til å danse med prinsen sin. En ungarsk fonetiker, Zoltan Karpathy, forsøker å finne ut mer om Elizas opprinnelse og bakgrunn Higgins nyter deres triumf, men tar ikke hensyn til henne. Eliza blir fornærmet når hun ikke får mye mer av æren for hennes egen suksess, og velger derfor å forlate Higgins-hjemmet. Eliza vender deretter tilbake til Covent Garden, men hun oppdager at hun ikke lenger føler seg hjemme der heller. Samtidig oppdager Higgins at han har begynt å utvikle romantiske følelser for Eliza.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]