Mustang (hest)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ville mustanger på prærien 2007
En flokk ville mustanger i Utah i USA
Mustangen har gitt navn til bilklassikeren Ford Mustang. Bildet viser bilmerket.

Mustang er en amerikansk hestetype som nedstammer fra hester som spanierne førte med seg til Amerika1500- og 1600-tallet. Rømte hester dannet flokker og ble forvillet, særlig på slettene (prærien) i Mexico og Texas. Siden har den spredt seg til store deler av USA. Hestene utviklet seg med tiden til en særegen hestetype, som nå kan kalles en landrase. Ordet «mustang» kommer trolig av det spanske ordet mesteño (meksikanerne sier mesteno), som betyr vill, rømt eller bortsprunget.

Mustangen er i dag en av de få viltlevende hestetypene som fortsatt eksisterer i verden, men den er ikke en villhest. Typen danner grunnlag for flere moderne amerikanske hesteraser.

Utseende og egenskaper[rediger | rediger kilde]

Mustangen er en kraftig bygd, men elegant lettvektshest. Den er en utholdende, liten og rask skogtype med varierende utseende i nesten alle slags farger, både brun, blakk, rød, svart, flekket (såkalt pinto), musegrå og så videre. Høyde er 142–152 cm. Av temperament og karakter er den forsiktig, uavhengig og upåvirket. Noen mustanger har en mørk stripe, en ål nedover ryggen. Harde hover er avgjørende for å overleve når de løper fra farene. Kraftige overskuldre gir hesten den ekstra farten som trengs.

Levevis og bruk[rediger | rediger kilde]

Nordamerikanske cheyenne-indianere med mustanghest 1890

Mustangen lever ofte vilt i flokker. Flokken består av hopper, føll og unghester. En flokk blir ledet av en gammel hoppe som forsvarer flokkens område.

Mustanger ble tidligere brukt som nyttehest av amerikanske ranchers, og senere ved rodeoridning, men er nå i sterk tallmessig tilbakegang, dels fordi den blir fordrevet fra sine områder på grunn av at landområdene skal brukes til utvinning av olje, selv om den blir beskyttet i vill tilstand.