Mustang (hest)
Mustang (meksikansk-spansk: mestengo, «bortkomne dyr», fra spansk: mestengo, «ville, bortkomne, eierløse», bokstavelig «tilhørende mesta»)[1][2] er en amerikansk hestetype som nedstammer fra hester som spanierne førte med seg til Amerika på 1500- og 1600-tallet. Rømte hester dannet flokker og ble forvillet, særlig på slettene (prærien) i Mexico og Texas. Siden har den spredt seg til store deler av USA. Hestene utviklet seg med tiden til en særegen hestetype, som nå kan kalles en landrase.
Mustangen er en frittgående hest i det vestlige USA, som stammer fra hester brakt til Amerika av de spanske erobrerne. De opprinnelige mustangene var spanske kolonihester, som nedstammer fra en iberisk hestrase,[3] men mange andre raser og typer hester bidro til den moderne mustangen, noe som nå resulterte i varierende fenotyper. Noen frittgående hester er relativt uendret fra den opprinnelige spanske bestanden, sterkest representert i de mest isolerte bestandene.[4]
Mustangen er i dag en av de få viltlevende hestetypene som fortsatt eksisterer i verden, men selv om den er frittgående er den ikke en villhest da den nedstammer fra domestiserte hester.[5] Mustangen danner i dag grunnlag for flere moderne amerikanske hesteraser.
I 1971 anerkjente USAs kongress at «ville frittgående hester og burroer[6] er levende symboler på den historiske og pionerånden i Vesten, som fortsetter å bidra til mangfoldet av livsformer i nasjonen og berike livene til den amerikanske mennesker.»[7] Den frittgående hestepopulasjonen administreres og beskyttes av Bureau of Land Management (BLM), som forvalter føderale landområder.[8]
Det har vært kontroverser og stridigheter om deling av eiendommer, land og ressurser med mustanger og husdyrene til landbruksnæringen, og også med metodene som BLM forvalter befolkningstallene deres på. Den vanligste metoden for å kontrollere mustangenes antall er å fange opp det som er karkaterisert som overflødig populasjon og tilby dem til adopsjon av privatpersoner. Det er utilstrekkelig antall som ønsker å ta seg av disse, og av den grunn er det mange en gang frittgående hester som blir tvunget til oppholde seg i midlertidige, men langsiktige oppbevaringsområder. Det er bekymringer for at disse dyrene til sist vil bli solgt som hestekjøtt. Ytterligere debatt sentrerer seg om spørsmålet om mustanger — og hester generelt — er en innfødt art eller en invaderende art som er introdusert i landområdene de er på.[9][10]
Utseende og egenskaper
[rediger | rediger kilde]Mustangen er en kraftig bygd, men elegant lettvektshest. Den er en utholdende, liten og rask skogtype med varierende utseende i nesten alle slags farger, både brun, blakk, rød, svart, flekket (såkalt pinto), musegrå og så videre. Høyde er 142–152 cm. Av temperament og karakter er den forsiktig, uavhengig og upåvirket. Noen mustanger har en mørk stripe, en ål nedover ryggen. Harde hover er avgjørende for å overleve når de løper fra farene. Kraftige overskuldre gir hesten den ekstra farten som trengs.
Levevis og bruk
[rediger | rediger kilde]Mustangen lever ofte vilt i flokker. Flokken består av hopper, føll og unghester. En flokk blir ledet av en gammel hoppe som forsvarer flokkens område.
Mustanger ble tidligere brukt som nyttehest av amerikanske ranchers, og senere ved rodeoridning, men er nå i sterk tallmessig tilbakegang, dels fordi den blir fordrevet fra sine områder på grunn av at landområdene skal brukes til utvinning av olje, selv om den blir beskyttet i vill tilstand.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «mustang (n.)», Online Etymology Dictionary
- ^ «mustang», NAOB. Sitat: «halvvill præriehest i Amerika»
- ^ Royo, L.J.; I. Álvarez; A. Beja-Pereira; A. Molina; I. Fernández; J. Jordana; E. Gómez; J. P. Gutiérrez; F. Goyache (2005): «The Origins of Iberian Horses Assessed via Mitochondrial DNA», Journal of Heredity. 96 (6): 663–669. doi:10.1093/jhered/esi116. PMID 16251517.
- ^ «The Problem. So Many Horses... So Little Land», Wild Horse Refuge
- ^ Przewalskihester (Equus ferus przewalskii) er muligens den eneste gjenværende sanne eksisterende villhesten, men nyere studier tyder på at selv przewalskihester kan vært domestisert blitt tammet for kort tid for rundt tusen år siden, jf. «When Is ’Wild’ Actually ’Feral’?», The Last Wild Horse: The Return of Takhi to Mongolia Bio Feature. American Museum of Natural History. Arkivert fra originalen 7. mai 2015.
- ^ Tamesel som har vendt tilbake til villmarken og er frittgående, jf. «American Burro», Bearizona
- ^ The Wild and Free-Roaming Horses and Burros Act of 1971, as amended (PDF), 1971 Wild Horse & Burro Act. Arkivert fra originalen (PDF) 29. mai 2013.
- ^ «The BLM: The Agency and its History», Public Land Statistics, 1996
- ^ Science and Research, Bureau of Land Management
- ^ «BLM Releases Plan to Destroy America's Mustangs», American Wild Horse Conservation
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bennett, Deb (1998). Conquerors: The Roots of New World Horsemanship (1st utg.). Solvang, California: Amigo Publications. ISBN 978-0-9658533-0-9.
- Budiansky, Stephen (1997). The Nature of Horses: Exploring Equine Evolution, Intelligence, and Behavior. New York: Free Press. ISBN 9780684827681.
- de Steiguer, J. Edward (2011). Wild Horses of the West: History and Politics of America's Mustangs. Tucson: University of Arizona Press. ISBN 9780816528264.
- Dobie, J. Frank (2005): The Mustangs, Boston: Little, Brown and Company. ISBN 9780803266506.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Feral horses of the United States – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Mustang – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
