Muskellunge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Muskellunge
Muskellunge. Til forskjell fra vår gjedde er halefinnen ikke avrundet.
Nomenklatur
Esox masquinongy
L., 1758
Populærnavn
muskellunge
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseBeinfisker
OrdenGjeddefisker
FamilieGjedder
SlektEsox
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: ferskvann
Utbredelse: Nord-Amerika øst for Rocky Mountains

Muskellunge eller muskie , Esox masquinongy, er en nordamerikansk ferskvannsfisk i gjeddefamilien (Esocidae). Den er en nær slektning av vår gjedde (E. lucius), som også finnes i Nord-Amerika – og ligner mye på denne i utseende, tilholdssted og levevis.

Utbredelse og tilholdssted[rediger | rediger kilde]

Muskellungen hører hjemme i Nord-Amerika øst for Rocky Mountains. Den finnes naturlig i innsjøer og større elver fra det nordlige Ontario i nord til Chattanooga i Tennessee River i sør, ved ca. 35°N – og mot vest til Nord-Minnesota. Kjerneområdet ligger rundt de store sjøene (også på kanadisk side) og omfatter også Ohios øvre løp.[2] Arten har en sørligere utbredelse enn vår gjedde (som i USA kalles «Northern pike», nordlig gjedde) – men mange steder finnes begge arter. Begge er innført i en rekke vassdrag hvor de ikke hører naturlig hjemme. Muskellungen er innført til ca. 50 sjøer[3], også så langt sør som Texas[4].

Utseende[rediger | rediger kilde]

Muskellungen kan lett forveksles med vår gjedde. Begge har den samme slanke kroppsformen – med et stort, spisst hode, og med ryggfinnen og gattfinnen plassert langt bak – og begge varierer mye i fargetegningene. Muskellungen har oftest syv sanseporer i hver underkjeve (selv om den kan ha 6–9), mens vår gjedde ikke har flere enn seks. Halefinnen er ikke avrundet som hos vår gjedde (eller som hos hybrider av de to artene). Kroppen har vanligvis mørke flekker eller striper på lys bakgrunn, men mer ensfargede eksemplarer forekommer.[5] Vår gjedde har som regel lyse flekker eller striper på mørkere bakgrunn.

I Nord-Amerika blir muskellungen større enn vår gjedde, men det er usikkert om den blir større enn de største gjeddene i Europa. De to artene er de største i slekten, og begge ser ut til å oppnå en maksimalstørrelse på ca. 1,5 m og vel 30 kg. Det finnes mange beretninger og påstander om enda større fisk, særlig fra Wisconsin for muskellungens vedkommende. I mai 1913 skal en muskellunge på 168 cm ha blitt tatt i Green Bay, en arm av Michigansjøen[6]. En fisk på 30,5 kg, tatt ved den selvoppnevnte «muskie-hovedstad» Hayward, regnes som den tyngste muskellunge noen har klart å bringe på land.[7] Et sted oppgis maksimalstørrelsen til 183 cm[8]. En muskellunge på den størrelsen og i middels godt hold veier anslagsvis 48 kg[9]. De største gjeddene er alltid hunner, men også hanner av muskellunge kan bli på minst 120 cm[10]. I noen grad synes veksten og størrelsen å være genetisk bestemt, og de største eksemplarene er funnet nord i utbredelsesområdet. Næringstilgangen har naturligvis mye å si.

Maksimalstørrelse og –vekt for en fisk er alltid vanskelig å angi, noe anslagene ovenfor også viser. Fisk vokser hele livet, og vi må anta at de største eksemplarene aldri blir tatt – enten det nå skyldes at de skyr redskap, drar av gårde med den eller finnes i vann eller deler av vann hvor de får være i fred. Videre er virkelig store eksemplarer ytterst fåtallige, desto mer fordi en stor muskellunge (eller gjedde i det hele) trenger svært mye føde for å vokse ytterligere.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Muskellungen lever som vår gjedde – med få unntak, som ser ut til å ha sammenheng med at muskellungen er litt mer varmekjær.

Ernæring[rediger | rediger kilde]

Yngelen fortærer først plommesekken og lever så av hoppekreps (kopepoder) og annet zooplankton. Men den går snart over til større byttedyr, særlig fisk. Den har for vane å stå stille og lure i sivet eller utenfor en odde – for så å styrte frem i stor fart og gripe byttet, oftest på tvers hvis byttet er forholdsvis stort. Hele fisken – den slanke, strømlinjete kroppen og finnene som er plassert langt bak – er perfekt tilpasset denne jaktmetoden. Det samme er det svære hodet, de lange og sylspisse tennene og det veldige gapet. Muskellungen lever mest av all slags fisk, også mindre artsfrender og andre slektninger i gjeddefamilien – men tar også rumpetroll, frosk, krepsdyr, svømmefugler og svømmende slanger og små pattedyr. Som regel nøyer den seg med byttedyr på inntil 30 % av sin egen størrelse.

Matlysten er på topp etter gytingen om våren – og igjen om høsten, da den har en tendens til å ta større byttedyr enn ellers. Gjedder er egentlig kaldtvannsfisk, og i den varmeste sommertiden er også muskellungen mindre aktiv. Det samme er tilfelle om vinteren, da det også er færre byttedyr å finne. Optimal temperatur er ca. 18 °C.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Som vår gjedde gyter muskellungen på vegetasjonsrikt, grunt vann om våren, ved temperaturer på 9–15 °C. Der de finnes sammen, gyter muskellungen et par uker senere enn vår gjedde (som kan gyte allerede før isen har gått i sene vårer). Eggene synker ned mot bunnen – på den måten unngår de å bli spist av den andre artens yngel. Med god næringstilgang kan muskellungen vokse svært fort. Både veksten og hele livsløpet går gjerne raskere i sør. De største eksemplarene er likevel tatt i den nordlige delen av utbredelsesområdet. Som hos vår gjedde vokser hunnen fortere enn hannen, og den blir betydelig større. Muskellungen kan bli 30 cm allerede før året er omme. Den blir 100 cm etter 5-11 år. Da veier den som regel 6-8 kg, mer om høsten enn når den er utgytt om våren (en meterlang laks eller kanadarøye i godt hold veier til sammenligning 11-12 kg). Den blir kjønnsmoden 3-6 år gammel. Tallrik er den ikke noe sted; særlig de store eksemplarene er fåtallige. Maksimal levealder er anslått til 30 år.

Der de forekommer sammen, er hybrider mellom de to gjeddeartene ganske vanlig. De er oftest sterile, men noen få fertile hunner er kjent. Det tyder på et nært slektskap mellom artene. Hybridene kalles «tiger muskies» – dels fordi de ofte er stripete, dels fordi jaktmetodene og matvanene er akkurat som hos foreldrene.

Egg og yngel av muskellunge har mange fiender. Der arten lever sammen med vår gjedde, er egg og yngel utsatt for å bli spist av den andre slektningen, hvis unger ligger foran i utviklingen fordi de klekkes tidligere. Der de to artene lenge har levd sammen, har muskellungen tilpasset seg ved å gyte på litt andre steder. I tillegg synker eggene mot bunnen. Andre fiender av små muskellunger er rovfisk som kanadarøye (der denne forekommer) og solabbor – men ikke minst større gjedder både av egen og den andre arten – foruten oter, mink og visse fugler som har fisk på menyen. Etter hvert som de vokser til, tynnes det ut blant fiendene. En stor muskellunge har knapt nok andre fiender enn bjørner – og mennesket.

Muskellungen og mennesket[rediger | rediger kilde]

Mange steder er muskellungen en populær sportsfisk. Den er også en utmerket matfisk. Muskellungen setter ofte sportsfiskerens tålmodighet på prøve. Den er ofte vanskelig å lure til å bite. Og når den først biter, kan det være vanskelig å berge fangsten. Den kan sprette høyt opp i luften for å frigjøre seg fra kroken, rive seg løs med voldsomme utfall, rulle snøret rundt kroppen eller spytte ut agnet. Den er ikke like utholdende som en stor laks eller ørret, men kan ikke sjelden slå seg løs med en siste kraftanstrengelse når den er sveivet nesten helt inn til båten. Muskellungen regnes ikke som truet eller sårbar, men mange steder har innført minstemål og/eller andre restriksjoner på fisket.

Noen frykter at en rovfisk av slikt kaliber kan være farlig for mennesker. Muskellungen kan da også angripe badende (likeså vår gjedde, og også i Norge er badende blitt bitt av gjedde). Dette forekommer imidlertid ytterst sjelden – dels fordi fisken gjerne blir skremt vekk av mennesker, dels fordi den sjelden tar store byttedyr i badesesongen. I det hele tar muskellungen sjelden byttedyr på over 30 % av sin egen lengde. Mest utsatt er fiskere som forsøker å løsne en levende muskellunge fra kroken eller garnet.

Lokalnavn og etymologi[rediger | rediger kilde]

Muskellungen har fått navnet etter objive-indiansk «maashkinoozhe» eller «maskinonje», «stygg gjedde». Fransktalende nordamerikanere tolket ved en folkeetymologisk feil navnet som «masque allongé» («avlang/forlenget maske»). I tillegg har fisken en rekke lokalnavn, særlig i USA – som Ohio muskellunge, Great Lakes muskellunge, barred muskellunge, Ohio River pike, Allegheny River pike, jack pike, unspotted muskellunge og Wisconsin muskellunge. Wisconsin kaller seg The Muskie State, og Hayward er en selvoppnevnt «muskie-hovedstad».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NatureServe. 2013. Esox masquinongy. The IUCN Red List of Threatened Species 2013: e.T202401A15363615. Esox masquinongy. Besøkt 17. oktober 2017
  2. ^ http://nas.er.usgs.gov/queries/FactSheet.aspx?speciesID=679
  3. ^ http://www.dnr.state.mn.us/fish/muskellunge/biology.html
  4. ^ http://nas.er.usgs.gov/queries/FactSheet.aspx?speciesID=679
  5. ^ http://www.dnr.state.mn.us/fish/muskellunge/biology.html
  6. ^ http://www.greenbaypressgazette.com/apps/pbcs.dll/article?AID=2013307130393&nclick_check=1[død lenke]
  7. ^ http://www.luckylures.nl/esox_muskellunge_record.php
  8. ^ http://nas.er.usgs.gov/queries/FactSheet.aspx?speciesID=679
  9. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. mars 2014. Besøkt 9. mars 2014. 
  10. ^ http://www.dnr.state.mn.us/fish/muskellunge/muskie_northern.html

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Muskellunge&oldid=23637697»