Hjertemuskelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et hjerte, der hjertemuskelen er synlig (det mørkerøde området).

Hjertemuskelen er muskelen i hjertet. Muskelvevet i hjertet kalles for myokardet.

Myocardets oppbygging og egenskaper[rediger | rediger kilde]

Tykkelsen av hjertemuskelen er forskjellig i de ulike hjertehulerommene; hjertemuskelen er tynnest i forkamrene (arteriene), mens hjertemuskelen i venstre hjertekammer (ventrikkel) er tykkere enn i det høyre hjertekammer. Venstre side pumper blod til hele kroppen (bortsett fra lungene).[1]

Hjertemuskelen er sammensatt av flere typer celler, alle bundet sammen av den ekstracellulære matriksen. I menneskehjertet har forskere identifisert elleve hovedgrupper: atrielle hjertemuskelceller, ventrikulære hjertemuskelceller, fibroblaster, endotelceller, pericytter, glatte muskelceller, celler som spiller en del av immunforsvaret (myeloide celler og lymfocytter), adipocytter, mesoteliale celler og nevroner.[2] I hjertemuskelellene genereres kraft som fører til at muskelcellene og dermed hele hjertemuskelen trekker seg sammen. Spesialiserte celler utgjør også grunnenheter i hjertets elektriske system.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Hjertet». NHI. 1. april 2017. Besøkt 31. januar 2019. 
  2. ^ Monika Litviňuková, Carlos Talavera-López, Henrike Maatz, m.fl. (24. september 2020). «Cells of the adult human heart». Nature. Nature Publishing Group UK London. 588 (7838): 466–472. doi:10.1038/s41586-020-2797-4. 
  3. ^ Elizabeth A. Woodcock, Scot J. Matkovich (26. april 2005). «Cardiomyocytes structure, function and associated pathologies». Elsevier. doi:10.1016/j.biocel.2005.04.011.