Murpuss
 | Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
| gips | |||
|---|---|---|---|
 |
Murpuss et tynt sjikt av mørtel på en vegg eller bygningsdel, innvendig eller utvendig. Pussmørtel med kalk eller leire som bindemiddel har vært i bruk som fasadebehandling siden forhistorisk tid. Formålet er å beskytte veggkonstruksjonen innenfor mot klimapåkjenninger og gi veggen en tiltalende overflate.
Puss som byggemateriale er beslektet med leirklining på flettverk av vidjer i forhistoriske hus, men leiren er her et integrerte materiale, ikke bare et overflateskikt. Puss på murverk har vært brukt i Norden fra middelalder til nåtid.
Pussmørtel består av bindemiddel, tilslag og vann. Bindemiddelet er som regel kalk, sement, gips eller plaststoffer, alene eller i forskjellige blandingsforhold.
Underlaget for puss kan være murverk av tegl eller naturstein, eller vegger av lafteverk eller bindingsverk. Puss på trevirke krever at underlaget bearbeides for å gi pussen feste, enten ved å hogge fliser i veggen, sette inn plugger eller spiker, eller feste en armering av kløyvde kvister, lekter eller ståltråd til underlaget. Puss kan også brukes som tettende overflate på en ellers åpne skjelettkonstruksjon, da i form av rabitspuss på utspent ståltrådarmering.
Pussmørtel av riktig konsistens blir kastet på veggen med murskje («flyndre») og jevnet ut med en mindre murskje, ofte også bearbeidet ved kosting eller brettskuring.
Forskjellig pusstyper[rediger | rediger kilde]
Murmørtelens fasthet avhenger av bindemiddelet, tilslaget og eventuelle tilsetninger. Tilslaget er som regel sand med korngradering fra fin til grov, avhengig av hva slags overflate man ønsker. Sandens kornstørrelse kan variere fra 0,1 mm til 6-8 mm. Tilslaget, sammen med påføringsteknikken og etterbehandlingen avgjør overflatens egenskaper. Finpuss er oftest et tynt ytre puss-skikt som trekkes på grover puss med stålbrett og glattes ved filsing. Til slemming brukes en mørtel av vellingkonsistens som påføres med kost.
Sementmørtel[rediger | rediger kilde]
Sementmørtel herder ved opptak av vann, og raskere enn kalkmørtel. Den har bedre vedheft på de fleste underlag, og er hardere. Men puss med ren sementmørtel blir for hard og uelastisk til mange formål og egner seg ikke til restaurering av eldre murvegger, eller til puss på trematerialer.