Mogularkitektur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Taj Mahal er et eksempel på symmetrien en finner i mye mogularkitektur. Mausoleet er reflektert i et Reflekterende basseng, et annet utbredt trekk.

Mogularkitektur er en sørasiatisk byggestil utviklet i Mogulriket fra 1500- til 1700-tallet. Stilen blander muslimske, persiske og indiske tradisjoner til praktbygg som slott, borger, moskeer og mausoleum med tilhørende parkområde. Bygninger og anlegg i denne stilen finnes i det nordlige og sentrale India, Pakistan, Afghanistan, Nepal og Bangladesh, med særlig mange eksempler i Delhi, Agra, Fatehpur Sikri og Lahore. Det var vanlig å bruke persiske arkitekter og indiske arbeidere til å utføre byggverkene.

Skildring[rediger | rediger kilde]

Tsjhatri-paviljong og djali-gjerdet i Agra-festningen.
Inngangsport til Djama-moskeen i Fatehpur Sikri med marmor-inkrustasjon på rød sandstein.

Tidlige mogulbyggverk var gjerne laget av rød sandstein eller hvit marmor, og hadde få buer sammenlignet med senere bygg. Etterhvert ble marmor stadig viktigere.

Mogulbygninger kjennetegnes av store løkkupler, tynne minarettårn, store haller, høye rektangulære porter med buer innvendig, lange trapper og elegant ornamentikk laget gjennom utskjæringer og inkrustasjon. Andre viktige elementer er djali, eller dekorative gitter av stein, gjerne pyntet med halvedelsteiner. Element fra hinduarkitektur var for eksempel lotusmotiv, kolonnader langs utsiden av byggene og tsjhatri (chhatri) eller åpne paviljonger hentet fra rajasthaniarkitektur.

Mange av bygningene er omgitt av hager, og i tillegg ble det laget mange frittstående hageanlegg. De bygger på persisk hagestil, særlig i den firedelte utforming (tsjarbagh), den symbolske bruken av planter og bruk av vann som element. Flere mogulbygninger reflekteres i et reflekterende vannspeil som er en del av hageanlegget.

Historisk utvikling[rediger | rediger kilde]

Humayun-graven sett fra inngangsporten.

Moguldynastiet ble dannet av Babur da han vant slaget ved Panipat i 1526. Babur hersket i fem år, og fikk bygd flere bygninger, men få har overlevd. Sønnesønnen hans, Akbar reiste mange byggverk, og stilen utviklet seg kraftig i hans regjeringstid. Humayun-graven til ære for hans far, Agra-festningen, festningsbyen Fatehpur Sikri og Buland Darwaza ('seiersporten («Seiiersporten») ble bygd under ham. Akbars sønn Jahangir fikk laget Shalimar-hagen i Kashmir.

Under Shah Jahan nådde mogularkitekturen et høydepunkt. Balanse og symmetri ble særlig vektlagt; for eksempel ble det laget en speilvendt moskékopi (jawab, 'svar') på ene siden av Taj Mahal for å svare til moskeen på den andre. Stormogulen bygde mellom annet Djama-moskeen og Den rødfargede borgen i Delhi, Shalimar-hagen i Lahore og flere bygg i Agra, mellom dem Taj Mahal. Sønnen til Shah Jahan, Aurangzeb, brydde seg lite om kunst, men reiste likevel Badsjahi-moskeen i Lahore. Under ham begynte tilbakegangen for mogularkitekturen.

Madras High Court i Chennai er et eksempel på Indo-Saracenic Revival-stil, som mellom annet bygde på mogularkitektur.

Mens det meste av mogularkitekturen var kongelig eller muslimsk inspirert, ble det også lagd sikh-byggverk inspirert av stilen. Viktige gurdvaraer som Shri Tarn Taran Sahib fra 1590-tallet ble bygd i mogulstil. Det gylne templet som ble bygget noe seinere bygger både på hindu- og muslimsk arkitektur.

Seinere ble element fra mogularkitektur brukt til byggverk i Britisk India, i en stil som er blitt kalt Neo-Mughal, Mughal-Gothic, Indo-Gothic, Hindu-Gothic eller Indo-Saracenic Revival. Denne stilen fant også veien tilbake til Storbritannia, og ble brukt i bygg som Royal Pavilion og Western Pavilion i Brighton og Shah Jahan-moskeen i Woking.

Noen mogulbygg[rediger | rediger kilde]

Fra Shalimar-hagen i Srinagar.

Bagh-e Babur eller Babur-hagene i Kabul ble anlagt av Babur ca. 1528 og videreutviklet av senere stormoguler.

Humayun hadde en urolig regjeringstid, og bygde lite. Han kan ha fullført festningen Purana Qila i Delhi, som var påbegynt av Sher Shah Suri. En av festningsportene er kjent som «Humayun-porten», og har karakteristiske tsjhatri-paviljonger på toppen.

Humayun-graven nær Purana Qila ble reist av enken hans, Haji Begum i 1565-1569. Med denne begynte tradisjonen med mausoleum med tilknytte ordner. Gravmælet har en stor midtkuppel og port, noe som går igjen i flere senere bygg.

Akbar den store reiste en rekke bygninger. Han reiste byggverk som Agra-borgen (Agra Fort) i 1565-1574, Djami-moskeen (Jami masjid) Jahangiri mahal og Ram Bagh, den første av elleve mogulhager i Agra. Han grunnla også en ny hovedstad, Fatephur Sikri, nær Agra. Her finnes graven til sjeik Salim Chisti (1571), Mariam-uz-Zamani-slottet/Shabistan-i-Iqbal, det fem-etasjer høye Panch Mahal, Diwan-i-khas (møtested for Akbar og rådgiverne) og Buland Darwaza ('seiersporten', til minne om erobringen av Gujarat). Av mer allmennyttige bygg han reiste, kan nevnes Sjahi-broen i Jaunpur (1564-1567).

Jahangir utmerket seg særlig gjennom å anlegge ypperlige hager, som Shalimar og Nishat Bagh i Srinagar i Kashmir. Konen hans, Nur Jahan fikk laget Achabal-hagen i Kashmir. Jahangir reiste graven til sin far - Akbar-graven i Sikandra - og sin svigerfar, - graven til Itmad-ud-Daula i Agra. Han fikk også bygget et minnesmerke over en hjort han hadde hatt - Hiran Miner.

Shah Jahan er særlig kjent som byggherre for Taj Mahal-mausoleet i Agra (1632-1654). Like ved laget han Mehtab Bagh, en hage hvor en kunne nyte synet av Taj Mahal. Et annet minnesmerke han lagde var Jahangir-graven i Lahore. Den rødfarge borgen i Delhi, med bygninger inni som Diwan-i-Am og Diwan-i-Khas, den store Djami-moskeen (Jami masjid) i Delhi, Perlemoskeen (Motene masjid) i Agra og i Lahore og Shah Jahan-moskeen i Thatta (1644) er andre byggverk reiste under Akbar.

Badsjahi-moskeen.

Aurangzeb bygde flere moskeer, som Badsjahi-moskeen i Lahore, som lenge var verdens største moské, Perlemoskeen i Den rødfarge borgen for sitt eget private bruk og Gyanvapi-moskeen i Varanasi. Han fullførte også Mekkamoskeen i Hyderabad.

Bibi Ka Maqbara (ca. 1651-1661), et mausoleum til Aurangzebs kone, Rabia-Ud-Daurani/Dilras Banu Begum i Aurangabad, ble trolig bygd av sønnen hennes, Muhammad Azam Shah. Dette er gjerne omtalt som en mindre versjon av Taj Mahal. Azam Shah sto også bak flere bygninger i Dhaka, særlig i Shahbag-området, og begynte den ufullførte Lalbagh-festningen i 1678 .

Asfi-moskeen i Lucknow er et eksempel på sen mogularkitektur. Minarettårn på hver side, store trapper og løkkupler går tilbake.

Senere bygninger i mogulstil, tidvis i blanding med lokale stiler, ble reist av mindre fyrster en stormogulene, som nawabar og nizamar. Slike bygninger er for eksempel Barete Imambara i Lucknow, Taj-ul-Masajid i Bhopal, Chaman Mahal i Islamnagar og Tipu Sultan-moskeen i Kolkata.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Havell, Ernest Binfield. «Chapter IX, The Advent of the Moghuls», Indian Architecture, Its Psychology, Structure, and History from the First Muhannadan Invasion to the Present Day, 148-159. London: John Murray, 1913.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]