Hopp til innhold

Miriam Makeba

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Miriam Makeba
FødtZenzi Miriam Makeba
4. mars 1932[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Johannesburg[5][6]
Død9. nov. 2008[2]Rediger på Wikidata (76 år)
Castel Volturno
BeskjeftigelseSanger, skuespiller, plateartist, komponist Rediger på Wikidata
EktefelleStokely Carmichael (1969–1978)
Hugh Masekela (1964–1966)
BarnBongi Makeba
NasjonalitetGuinea
Unionen Sør-Afrika
Algerie (1972–)
Sør-Afrika
Utmerkelser
7 oppføringer
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres
Polar Music Prize (2002)
Otto Hahns fredsmedalje (2001)[7]
Honorary degree from Spelman College (1991)[8]
South African Music Awards
Order for Meritorious Service (2003)
Ikhamanga-ordenen (2009)[9]
Musikalsk karriere
PseudonymMama Africa
SjangerMarabi, rock,[10] verdensmusikk, afrikansk populærmusikk, jazz, township-musikk
InstrumentVokal[11]
Aktive år1953–2008
PlateselskapStrut, RCA Victor, Mercury Records, Kapp Records, Collectables, Warner Bros. Records, Reprise Records, Philips, Sonodisc
Nettstedhttp://www.miriammakeba.co.za
IMDbIMDb
Notable verk
A Promise
Miriam Makeba på Commons

Miriam Zenzi Makeba (født 4. mars 1932 i Prospect Township utenfor Johannesburg, død 10. november 2008 i Castel Volturno i Italia) var en sørafrikansk sanger av xhosa- og swazi-opprinnelse. Hun er også kjent som Mama Afrika. Hun vant Grammyprisen for etnisk folkemusikk i 1966.

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Makebas mor tilhørte swazifolket og var sangoma eller tradisjonell healer. Hennes far var av Xhosa-folket. Han døde i 1938 da datteren var bare seks år. Miriam Makeba begynte å synge i 1950 med gruppen Manhattan Brothers. Senere startet hun sin egen gruppe, The Skylarks, som blandet jazz og tradisjonelle sørafrikanske melodier.

I 1959 var hun med i musikalen King Kong sammen med sin fremtidige mann, Hugh Masekela. Hun solgte godt som plateartist, men fikk lite provisjon fra salget og søkte seg bort fra Sør-Afrika. Da hun ble med i anti-apartheid-dokumentaren Come Back, Africa i 1959 fikk karrieren hennes et gjennombrudd. Hun ble invitert til Filmfestivalen i Venezia i Italia, og valgte å ikke returnere til Sør-Afrika. Etter dette ble hennes sørafrikanske pass inndratt og hun ble fratatt statsborgerskapet.

UNESCO har inkludert Miriam Makeba i sin oversikt over betydningsfulle kvinner i afrikansk historie.[12]

1960–1989

[rediger | rediger kilde]

Makeba møtte Harry Belafonte i London, og han bidro til at hun fikk reise til USA. Hun fikk da utgitt flere av sine største hits, blant annet «Pata Pata», «The Click Song» («Qongqothwane» på xhosa), og «Malaika». Andre kjente sanger er «Mbube» og «Laku Tshone 'llanga». I 1966 fikk Makeba og Harry Belafonte Grammy Award for innspillingen An Evening With Belafonte/Makeba. De vant klassen for beste folkemusikk. Albumet tok for seg undertrykkelsen av sørafrikanere under apartheid.

I 1963 holdt hun en engasjert tale for FNs komité mot apartheid. Etter dette ble Makebas plater forbudt i Sør-Afrika og hun mistet sitt sørafrikanske statsborgerskap og ble nektet å vende tilbake til hjemlandet.

Da hun giftet seg med den trinidadiske menneskerettighetsaktivisten og Black Panthers-lederen Stokely Carmichael i 1968, skapte dette en del kontrovers i USA og både platekontrakter og turneer ble kansellert. Etter dette flyttet paret til Guinea, hvor de ble nære venner med president Ahmed Sékou Touré og hans hustru. Hun ble erklært uønsket i USA i 1970-årene. Makeba skilte seg fra Carmichael i 1973, og fortsatte å opptre hovedsakelig i Afrika, Sør-Amerika og Europa. Hun ble valgt som Guineas delegat til FN, og for sitt arbeid fikk hun Dag Hammarskjölds fredspris i 1986.

Hun flyttet til Brüssel etter at hennes eneste datter, Bongi Makeba, døde i 1985.

Makeba har også opptrådt/samarbeidet med Dizzie Gillespie og Paul Simon (på Graceland-albumet). I 1987 deltok hun på Paul Simons Graceland-turné. Ikke lenge etter ga hun ut selvbiografien Makeba: My Story (ISBN 0-453-00561-6).

1990–2008

[rediger | rediger kilde]

Nelson Mandela overtalte henne til å returnere til Sør-Afrika i 1990. Hun ble i 1992 med i filmen Sarafina, om Soweto-opprøret i 1976. Makeba spilte Angelina, Sarafinas mor. I 2002 var hun med i dokumentaren Amandla!: A Revolution in Four-Part Harmony, en film om musikkens betydning i kampen mot apartheid.

I januar 2000 ga hun ut albumet Homeland, med Michael Levinsohn som en av produsentene, på plateselskapet Putumayo World Music.[13] Homeland ble nominert til Grammypris i kategorien «Best World Music».[14] I 2001 mottok hun Otto Hahns fredsmedalje fra det tyske FN-sambandet (DGVN) i Berlin, for «outstanding services to peace and international understanding».[15] I 2002 delte hun Polar Music Prize med Sofia Gubaidulina. I 2004 ble Makeba stemt frem som nummer 38 i den sørafrikanske kringkastingen, South African Broadcasting Corporations kåring av Tidenes fremste sørafrikanere (Great South Africans).

I 2005 la Makeba ut på en 14 måneder lang, verdensomspennende avskjedsturné, med konserter i alle de landene hun hadde besøkt tidligere i sin karriere. Hennes siste konsert ble holdt 8. oktober 2007 under The Sugar and Spice festival i Gateshead i England. Den 22. august 2008 opptrådte hun på Melafestivalen på Rådhusplassen i Oslo, etter invitasjon fra Stiftelsen Horisont.

Hun døde av hjerteinfarkt i morgentimene etter en konsert i Castel Volturno i Italia, den 10. november 2008. Konserten var en støttekonsert for forfatteren Roberto Saviano, og hans kamp mot den mafialignende organisasjonen Camorra.

I litteraturen

[rediger | rediger kilde]

Miriam Makeba er også motiv i Hans Børlis dikt "Makeba synger".

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Album

[rediger | rediger kilde]

Samlealbum

[rediger | rediger kilde]
  • 1991: Africa 1960-65 recordings
  • 1991: Eyes On Tomorrow
  • 1998: The Best Of Miriam Makeba & The Skylarks: 1956 – 1959 recordings
  • 2000: Mama Africa: The Very Best Of Miriam Makeba
  • 2001: The Guinea Years
  • 2002: The Definitive Collection
  • 2003: The Best Of The Early Years

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id makeba-miriam[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Nederlandse Top 40, Nederlandse Top 40 artist ID miriam-makeba, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Biographical Dictionary of Afro-American and African Musicians[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ dgvn.berlin, besøkt 28. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.spelman.edu[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.news24.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  11. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 559, Wikidata Q99181182 
  12. ^ «UNESCO Women in Africa History | Women». en.unesco.org. Besøkt 4. november 2020. 
  13. ^ Makeba Returns With "homeland': Putumayo Set Deals With Pain Of Exile, Joy Of Homecoming: allbusiness.com
  14. ^ Awards & Festivals:Grammy Awards:43rd (2001): Nominations: digitalhit.com
  15. ^ «Otto Hahn Medaille». www.dgvn.berlin. Besøkt 26. mai 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Miriam_Makeba&oldid=24236653»