Minna Canth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Portrett av den 47-årige forfatteren og kvinnesaksforkjemperen Minna Canth (1844–1897) malt av Kaarlo Vuori 1891.
Minna Canths grav i Kuopio.

Minna Canth (født Ulrika Wilhelmina Johnson 19. mars 1844 i Tammerfors, død 12. mai 1897 i Kuopio[1]) var en finsk forfatter, dramatiker og kvinnesaksforkjemper. Hun var en av de mest kjente forfattere i den finske realismen1880-tallet og 1890-tallet og skrev dramaer, noveller og romaner. Hun var en av de første som skrev dramatikk på finsk etter Aleksis Kivi, og den første finskspråkige kvinnelige journalist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Minna Canth var født i 1844 i Tammerfors, men familien flyttet til Kuopio i 1853.

I 1865 giftet hun seg med Johan Ferdinand Canth, som var lærer i Jyväskylä. Etter hans død i 1879 flyttet hun tilbake til Kuopio og begynte å skrive.

Forfatterinne, salongvertinne[rediger | rediger kilde]

Omkring henne oppstod en litterær salong, som samlet unge forfattere og konstlere som Karl August Tavaststjerna, Jean Sibelius og Akseli Gallen-Kallela.[2]

Hun skrev mest på finsk, men også på svensk. Hennes mest kjente verk er Työmiehen vaimo ("Arbeiderens hustru", drama, 1885), Hanna (roman, 1886), Salakari ("Blindskjær", roman, 1887), Kauppa-Lopo (novelle, 1889), Papin perhe ("Prestens familie", drama, 1891), Sylvi (drama, skrevet på svensk, 1893) og Anna Liisa (drama, 1895).

Stilistisk skrev hun europeisk realisme med inflytelse av Georg Brandes' litterær teori. Hun kritiserte kraftig problemer i det finske samfunnet, spesielt kvinnens stilling.[2]

Minna Canth døde 53 år gammel i 1897.[1] Siden 2007 er hennes fødselsdag 19. mars en vedtatt flaggdag i Finland.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Minna Canth 1844-1897» (finsk). minnacanth.kuopio.fi. Arkivert fra originalen 24. juni 2014. Besøkt 17. mai 2014. 
  2. ^ a b Krogerus, Tellervo. «Canth, Minna (1844 - 1897)» (finsk). Kansallisbiografia, Suomalaisen Kirjallisuuden Seura. Besøkt 17. mai 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]