Mikroplast

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rundt 60 % av all mikroplast som ender i havet, stammer fra dekkslitasje [1].
a) Kunstgressbane med mikroplast av oppmalte bildekk, brukt til demping. b) Den samme mikroplasten, tatt av regnvann, funnet i naturen nær en bekk.
Mikroplast i tannkrem, omkring 30 μm i diameter.
Mikroplast funnet i tyske elver.

Mikroplast er små plastpartikler i miljøet som har en størrelse på fra 5 millimeter ned til 1 mikrometer. Det er et økende miljøproblem at plast flyter ut i havet. Mikroplast er blitt påvist i organismer på alle nivåer i den marine næringskjeden, samt i vannet og sedimentene i havet.[2]

Det er usikkert om hvorvidt mikroplast er skadelig for levende organismer.

Klassifisering[rediger | rediger kilde]

Mikroplast deles i to typer:

Primær mikroplast[rediger | rediger kilde]

Primær mikroplast er produsert for å anvendes i ulike produkter. I noen kosmetikk- og tannkremtyper er mikroplast (polyeten) tilsatt produktet for å gi en slipende eller skrubbende effekt. Primær mikroplast står for rundt 1 prosent av de samlede landbaserte kilder, og ender i havet via avløpssystemet.[3].

Sekundær mikroplast[rediger | rediger kilde]

Sekundær mikroplast brytes eller slites ned fra større plastprodukter, f.eks. bildekk, plastposer og skosåler. Produkter av plast som flyter ut i havet vil over tid bli brutt ned til mindre deler, til plasten havner i gruppen mikroplast. Ved videre nedbrytning blir mikroplasten til nanoplast.

Mye av den sekundære mikroplasten i havet er blitt dannet på land, stort sett ved slitasje på plastprodukter. Den langt største posten står biltrafikken for. I Danmark alene anslår man at mellom 4 200 og 6 600 tonn partikler fra bildekk tilføres vannmiljøet årlig[4]. Andre store kilder er kunstgressbaner (primær mikroplast fra oppmalte bildekk), skosåler, veistriper (maling), og tekstiler (f.eks. av fleecematerialer).

Skadevirkninger[rediger | rediger kilde]

Laboratorieundersøkelser[2] har påvist at

  • Det kan oppstå betennelsestilstander hos organismer eller fisk som spiser plastpartiklene.
  • Mikroplast kan frigi de kjemikaliene de inneholder og forgifte organismene som spiser dem.
  • Mikroplast kan binde kjemiske stoffer som er sluppet ut i miljøet, deretter tas opp i organismene som spiser dem, og til sist reise oppover i næringskjeden.

Det råder noe uenighet om konklusjonene i laboratorieundersøkelsene kan overføres til å gjelde for livet i havet også.[5] Forskningen på mikro-/nanoplastens innvirkning på økosystemet i havet er foreløpig i en startfase, og mange spørsmål er ennå ubesvart.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ MicroplasticsThe Norwegian Environment Agency
  2. ^ a b «Miljøstyrelsen». mst.dk. Besøkt 5. august 2016. 
  3. ^ Gleerup, Rune. «Miljøstyrelsen». mst.dk. Besøkt 5. august 2016. 
  4. ^ «Bildæk og skosåler giver store mængder mikroplast i miljøet». Besøkt 5. august 2016. 
  5. ^ Journalist, Ida Kvittingen (26. mars 2019). «Vil rydde opp i mytene om plast i havet». forskning.no (norsk). Besøkt 17. mai 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]