Mikhail Katkov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mikhail Katkov
Katkov Mikhail (1818-1887).jpg
Født1. november 1818 (juliansk)
Moskva
Død20. juli 1887 (juliansk) (68 år)
Znamenskoye-Sadki
Gravlagt Novo-Alekseevsky convent
Ektefelle Sofia Petrovna Shalikov
Barn Pavel Mikhailovich Katkov
Utdannet ved Fakultet for historie og filologi ved Universitetet i Moskva
Beskjeftigelse Journalist, litteraturkritiker, politiker
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet
Språk Russisk
Utmerkelser 1. klasse av Sankta Annas orden, 2. klasse av Sankt Vladimirs orden
Signatur
Mikhail Katkovs signatur

Mikhail Nikiforovitsj Katkov (russisk: Михаил Никифорович Катков, født 13. februar (g.s.: 1. februar) 1818 i Moskva, død 1. august (g.s.: 20. juli) 1887 i Snamenskoje ved Moskva) var en russisk publisist.

Katkov studerte i Moskva og tilhørte, sammen med Konstantin Aksakov, Vissarion Belinskij, Mikhail Bakunin og Aleksandr Herzen, den krets av fremstående unge menn som på slutten av 1830-årene møttes hos hegelianeren Nikolaj Stankevitsj.[trenger referanse] Noen tidsskriftsbidrag fra studenttiden oppviser utpreget nasjonale interesse og en viss mystisk legning.[trenger referanse] Etter fortsatte studier i Königsberg og Berlin ble han professor i filosofi i Moskva. Hans disputas for magistergraden Ob elementakh i formakh slavjano-russkago jazyka (1845) er ikke uten fortjenester.[trenger referanse] Hans professorat ble inndratt under den allmenne reaksjon i 1850.

Katkov er mest kjent som utgiver av avisen Moskovskije vjedomosti (Moskva-underrettelser, fra 1851) og tidsskriftet Russkij vjestnik (Den russiske budbringer, fra 1856). Da han forlot universitetet og grunnla nevnte tidsskrift var han fortsatt liberal, svermet for Storbritannias konstitusjonelle statsskikk og bekjempet sensuren.[trenger referanse] En avgjørende innflytelse på hans politiske ståsted hadde det annet polske opprør (1863).[trenger referanse] Senere fremtrådte han som hovedmann for det gammelrussiske konservative parti, som blant annet anså at autokratiet var en dyrebar russisk-nasjonal arv og avviste alle fremmede nye tanker. Han ble lidenskapelig panrussisk og gikk inn for en fast russifisering av Polen, Litauen og østersjøområdene og gikk med særlig styrke ut mot det germanske.[trenger referanse]

Katkov ble ansett å stå tsar Aleksander III svært nær. Sikkert er det at hans avis noen ganger var i stand til å meddele nyheter om regjeringstiltak før de var offisielt bekjentgjort, og noen ganger til og med tok seg friheten å granske disse tiltak og gi gode råd – noe som ikke ville ha blitt tolerert fra annet hold.[trenger referanse]

I det hele hadde Katkovs publisistiske virksomhet en rekke lunefulle vendinger.[trenger referanse]

Etter Katkovs død ble hans lederrolle i det konservative parti overtatt av Konstantin Pobedonostsev og Aleksej Suvorin.

En del av hans bidrag i Moskovskija vjädomosti ble samlet trykket og utgitt (1887 ff.).

Referanser[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]